Det kan være vanskelig å ha kontroll på alle de ulike banedisiplinene som finnes innenfor banesykling. Det er et mangfold av dem, og det er fort å gå i surr hvis man ikke kjenner til sporten.
Generelt deler man disiplinene opp i to overordnede kategorier:
NB! I denne oversikten tar jeg utgangspunkt i UCI disiplinene, dvs. det internasjonale sykkelforbundets disipliner.
Kategorien sprint omhandler korte og eksplosive øvelser, alt fra 250 meter til 1000 meter. I denne kategorien finner vi disiplinene:
er en klassisk øvelse, som innledes med en tidskvalifisering, 200 meter flyvende omgang. Hver rytter starter med å bygge opp en grunnfart på 2,5 runde, før tidtagningen starter. Verdensrekorden for herrer lyder på imponerende 9,347 sekunder, svarende til en snittfart på 77 km/t! Hos damene er den 10,384 sek, svarende til en fart på 69,3 km/t!
De raskeste rytterne kvalifiserer seg til selve sprinten, hvor 2 og 2 møtes i et heat. Hvert heat sykles på 3 runder, og her er det mye taktikk og katt/mus lek. Ofte brukes de to første rundene på å psyke hverandre ut, før den siste runden er en ren sprint match mann mot mann eller dame mot dame.
Team sprint består av lag og er en kamp mot klokka. Hos herrene er det 3 ryttere, mens hos damene er det 2 ryttere. Team sprint er en fast start, hvor første mann/dame står fast i en startmaskin, mens de øvrige rytterne holdes av hjelpere. Når startskuddet går er det bånn gass, og hver rytter sykler 1 runde hver. Siste herre sykler totalt 3 runder, mens hos damene får siste mann 2 runder. Verdensrekorden hos menn er 41,871 sek, svarende til en snittfart på 64,5 km/t! Mens damenes rekord lyder på 32.034 sek, svarende til imponerende snittfart på 56,1 km/t! De raskeste lagene møtes så i en finale.
Keirin er en form for fellesstart hos sprinterne over 6 runder. Etter en loddtrekking får hver rytter en posisjon som de skal starte i. Alle ryttere starter på en lang linje ved siden av hverandre i deres representative rekkefølge. En derny (en spesiell motorsykkel) passerer rytterne når startskuddet går, og rytterne legger seg på en lang rekke bak dernyen. Dernyen trekker rytterne opp i fart, fra 30km/t til 50 km/t, og slipper rytterne når det gjenstår 3 runder. Først over mål vinner.
500 meter / 1000 meter time trial er den eneste sprint-øvelsen som ikke er en olympisk øvelse. Det er en individuell øvelse med fast start i startmaskin, og er en kamp mot klokka. Damene sykler 500 meter, mens herrene sykler 1000 meter. De med raskest tid går videre til finalen. Her er verdensrekorden hos herrer 56,303 sek, noe som tilsvarer en fart på nesten 64km/t! Damenes rekord er på 32.268 sek, tilsvarende 55,7km/t!
Kategorien utholdenhet er lengre øvelser, alt fra individuelle øvelser på 2000 meter for juniorer til fellesstarter på 30 km. I denne kategorien finner vi disiplinene:
Omnium betegnes som sykkelsportens svar på mangekamp. Omnium består av 4 øvelser på en dag, hvor vinneren er den som har scoret høyest poengsum igjennom de 4 øvelsene. Alle øvelsene er fellesstarter. Omnium er personlig min favoritt, og den eneste øvelsen jeg kan kvalifisere meg i til OL 2020 i Tokyo.
Første øvelse er scratch. Herrene sykler 10 km, mens damene sykler 7,5 km. Scratch er en vanlig fellesstart, hvor det er førstemann over mål. Hvis man tar feltet med en runde, har man vunnet en runde og leder derfor løpet. Mister man derimot en runde, har man tapt en runde og ligger derfor etter. Dersom flere ryttere har tatt en runde, er det den av de rytterne som har tatt en runde som kommer først over målstreken som vinner. Vinneren av scratch-løpet får 40 poeng, nr. 2 får 38, nr. 3 får 36 osv.
Andre øvelse er temporitt. Herrene sykler 10km, mens damene sykler 7,5 km. Etter 4 nøytrale runder, starter man med å gi ut poeng til den første over målstreken under hver runde. Dvs. at hos herrene får man poeng fra runde 35 og nedover, mens hos damene får man poeng fra runde 25 og nedover. Dersom en eller flere ryttere henter feltet med en runde tjener de 20 poeng. Mister man en runde får man -20 poeng. Den som har fått høyest poengsum vinner. Er det lik poengsum mellom noen ryttere er det plasseringen i siste runde som avgjør hvem som får høyest plassering. Vinneren av tempo-løpet får 40 poeng, nr. 2 får 38, nr. 3 får 36 osv.
Tredje øvelse er eliminasjon. I eliminasjon blir en rytter eliminert ut annenhver runde. Den rytteren som kommer sist over målstreken med bakhjulet er den som blir tatt ut og får den laveste plasseringen. Løpet fortsetter til det kun er 2 ryttere igjen, og disse to kjemper om å komme først over mål. Vinneren av eliminasjonsløpet får 40 poeng, nr. 2 får 38, nr. 3 får 36 osv.
Siste øvelse er poengritt. Poengritter sykles over 25 km for herrer og 20 km for damer. I poengrittet blir det hver 10. runde spurtet om poeng til de 4 første over målstreken. Nr. 1 får 5 poeng, nr. 2 får 3 poeng, nr. 3 får 2 poeng og nr. 1 får 1 poeng. I den siste og avgjørende spurten dobles alle poeng. Dersom en eller flere ryttere henter feltet med en runde får de 20 poeng, mens mister man en runde får man -20 poeng. Til forskjell fra de tre første disiplinene legger man til de tjente poengene til sin øvrige poengsum. Dvs. at hvis man har fått 10 poeng til sammen, legges dette til i ens poengsum. Rytteren med den høyeste poengsummen vinner.
I tillegg til omnium finnes disiplinene scratch, poengløp og eliminasjon som selvstendige disipliner. De foregår på nøyaktig samme måte som beskrevet ovenfor, den eneste forskjellen er distansen på de enkelte disipliner. Disse disiplinene er ikke en olympisk disiplin.
Madison er en fellesstart, hvor to og to ryttere sykler på lag i en fellesstart, også kjent som parløp. Herrene sykler 25 km, mens damene sykler 20 km. Madison foregår på samme måte som poengløp, hvor det hver 10. runde utdeles poeng til de 4 første rytterne over målstreken. Også her gis det doble poeng ved siste spurt. Vinner man en runde på feltet får man +20 poeng, og mister man en runde får man -20 poeng.
Det er en rytter som starter i feltet, mens en rytter sykler som nøytral ved barrieren. Rytterne som er på lag skiftes mellom hvem som sykler i feltet og hvem som sykler nøytral. I det feltet passerer den nøytrale rytteren, skifter rytteren i feltet rolle med den nøytrale rytteren. Dette gjøres ved et slyng-grep, hvor rytteren i feltet tar tak i den nøytrale rytterens hånd/håndledd og overfører kraft til denne rytteren, så den kan komme opp i fart og fortsette i feltet. Det skal være kontakt mellom disse to rytterne for at de skal kunne bytte rolle. Dersom man ikke klarer å komme i kroppskontakt med sin partner, kan man ikke bytte rolle og man må fortsette til neste passering. Det laget med den høyeste poengsummen vinner løpet.
Individuell forfølgelse er en kamp mot klokka. Man sykler en og en, med en fast start i startmaskin. Damene sykler 3 km, mens herrene sykler 4 km. Verdensrekorden hos damer er 3:22.269, svarende til raske 53,4km/t i snittfart! Hos herrene er rekorden 4:10.534, en snittfart på 57,5km/t! De raskeste tidene går videre til finalen. Dette er ikke en olympisk disiplin.
Lag forfølgelse er derimot en olympisk disiplin innenfor banesykling. Hvert lag består av 4 ryttere, og man sykler 4 km. Man har en fast start, hvor rytter 1 starter i startmaskin, mens de øvrige rytterne blir holdt av hjelpere på en lang rekke ved siden av hverandre. Normalt sykler man 1 runde hver, før man veksler og legger seg på hjul igjen. Sluttiden teller når den tredje siste rytter passerer målstreken. De raskeste tidene går videre til finalen. Damenes rekord er 4:10.236, en snittfart på 57,5km/t. Herrenes rekord er 3:50.265, en snittfart på 62,5km/t!
Uansett disiplin handler banesykling om fart, fart og mere fart!