Elgrittet – Et treningsmål for hele familien

Det er en del sykkelritt man kan delta på i løpet av sesongen, og i likhet med de fleste andre har også jeg noen favoritter. En av disse er Elgrittet i Aurskog Høland. Elgritttet er å definere som et grusritt, men inneholder noe tekniske innslag. Rittet tilbyr tre forskjellige distanser, 54, 20 og 10 km. Det er med andre ord et ritt for alle, både store og små. De fleste mosjonistene velger den lengste løypa inkludert undertegnede. Rittet er et typisk lokal ritt med ikke altfor mange deltagere og god stemning.

Rittet starter ved idrettsplassen på Løken, og går videre rett ut i asfaltbakken med retning vekk fra sentrum. Ikke det at bakken nødvendigvis er så bratt, men den gjør jobben med å spre feltet. Du kommer fort opp i rittpulsen her.

De første 13 km er småkupert og består av litt asfalt, men mest grus. Veiene er stort sett fine og løypa i seg selv er ikke særlig utfordrende. Derimot er det å henge på de i teten en utfordrende oppgave. Etter kort tid begynner den første seige stigning som gjør at de feltene som har samlet seg tynnes ut. De neste fem km klatrer du 185 m opp til første mellomtid. Det høres kanskje ikke så brutal ut, men det er fort gjort å gå for hardt her, og brenne alt kruttet. Da blir det tungt resten av rittet. Tro meg det prøvde jeg meg på et år sammen med elitegruppen. Med overvurderte evner og form ble det en lang vei herfra og inn til mål. Dette er bare et lite tips.

Når du passerer første mellomtid kommer det et lengre parti med nedoverbakke, raske og fine grusveier. Her er det fint å benytte seg av muligheten til å tråkke ut noe av syra. Etter 32 km på litt asfalt og mye grus kommer neste harde stigning. Her er det 125 høydemeter dratt ut på en strekning på 6 km. Dette er ikke enormt mange høydemeter, men det er seige bakker. Etter å ha rundet toppen er det rundt 3 km nedover før siste «lange» stigning skal forseres. På toppen venter bonusen for dagen, Elgrittet sitt eneste terrengparti. Et par km med stier og klopper er kanskje ikke det mest utfordrende partiet, men de gangene jeg har deltatt så har det regnet bra i forkant, og da blir dette partiet ganske moro. Helt klart min favoritt del av løypa.

Når du kommer ut her er det tilbake på grus og asfalt, og du nærmer deg mål. Nå er beina godt fullt opp med syre, og hva er da bedre enn en liten og kort rakker av en bakke. Ved 48 km kommer Mettebakken. Jeg er usikker på om dette er kalt opp etter at beina er mette, men tviler vel på det. Denne bakken er kun 50 m lang, men på nivå med svart løypene i alpinanleggene, så her får du kjenne syra ordentlig godt.

Dette er siste harde del, etterfulgt av et flatt parti med grus og asfalt videre innover mot mål. Her lønner det seg å finne noen å samkjøre med inn. Man kan fint hente inn en del tid her med sure bein. Neste stopp er mål, som er på samme sted som du startet. Belønningen til de som ikke havnet på pallen er en fantastisk god elgburger.

Oppsummering

Start og mål på samme sted gjør jo at logistikk ikke blir noe problem. Gode parkeringsmuligheter rett på stadion, og det er faktisk gratis å parkere her. Det hører vel til sjeldenhetene på sykkelritt? Elgrittet er et lite lokalt ritt, hvor det er blide funksjonærer og god stemning. Det samme gjelder ute i løypa. Kort oppsummert kan jeg ærlig innrømme at dette er et veldig bra ritt på alle måter, som også anbefales som en god oppkjøring tidlig i sesongen. Ikke nok med det får alle deltakere en elgburker de kan kose seg med etter rittet.

Foto: Sverre Engelstad og Elgrittet.no

Kommentarer

kommentarer