Følelsen av å gå næringstom på en treningsøkt, eller i en konkurranse kan være brutal. Plutselig stopper beina og kroppen bare helt opp, og det føles som om det ikke er noen krefter igjen. Har man gått tom en gang vil man helst ikke gjøre det flere ganger. Jo mer rutinert man er, jo sjeldnere skjer det heldigvis, men jeg må innrømme at jeg, til tross for en del år i “game”, fortsatt tabber meg ut en gang i blant.
På treningsturer jeg vet kommer til å vare lenger enn en halvannen til to timer har jeg alltid en Nutixxion-bar med meg i lomma. Se utvalget av Nutrixxion sine energibarer ved å klikke her. Når treningsøkten derimot er kortere enn tre timer lar jeg som som regel energibaren bli liggende i lomma. Slik type ernæring fungerer derfor mest som en slags “nødproviant”. Sykler jeg langturer på over tre timer, spiser jeg nesten alltid noe underveis. Enten det er en bar, eller at det blir et kaffestopp underveis med f.eks en bolle eller vaffel. Dette er avhengig av om jeg er alene eller sammen med andre. På flasken har jeg som regel kun vann. Det slukker tørsten og er bra for tennene. Unntakene er om jeg skal være ute veldig lenge som f.eks hvis jeg først tar noen intervalldrag, for deretter å sykle en lenger og rolig runde etterpå. Da er det lurt å ha litt sportsdrikke tilgjengelig. Hvis jeg har med to flasker har jeg da den ene med vann og den andre med sportdrikke. Geler bruker jeg kun på trening dersom jeg skal teste en ny smak. Dette for å sjekke at jeg tåler den så ikke magen slår seg vrang.
Til konkurranse blir det annerledes. Da er det alltid sportsdrikke på flaska. Er rittene litt kortere, som to timer eller mindre, går det i Nutrixxion Endurance. Til lenger ritt, når det drar seg opp mot fire og fem timer har jeg i stede brukt Nutrixxion Recovery. Det høres mest ut som noe man skal bruke etter endt trening/ritt, men i praksis er det sportsdrikke som er tilsatt 5% protein. Det vil si at den er like god underveis i ritt som den vanlige Endurance, men med litt proteininnhold gir den samtidig litt metthetsfølelse slik at man ikke får følelsen av å være sulten underveis. Dette er det pulveret jeg har brukt mest av de siste fire-fem årene. I ritt bruker jeg også utelukkende geler. Barer kan være vanskelig å få i seg da det ikke så ofte er tid til å verken tygge så mye, eller slippe den ene hånden fra styret. I snitt tar jeg en gel, som jeg skyller ned med drikke, ca hvert 45. minutt. Noe mer vil kroppen ha vanskeligheter med å ta opp. Koffeingeler venter jeg med til siste halvdel av rittet. Dog ikke for sent. Det tar i hvert fall 20 minutter til koffeinen gir virkning, så å trykke det i seg et kvarter før målgang er litt bortkasta. Får du en oppkvikkende følelse like etter at du har tatt en koffeingel er det nok bare innbilning. Men placeboeffekten kan jo fort være vel så sterk som den reelle effekten.
Etter trening og konkurranse spiser jeg så fort det lar seg gjøre. Trener man hver dag er dette viktig for å være mest mulig restituert før neste økt. Trener man kun annenhver dag eller sjeldnere er det ikke like viktig, da man stort sett rekker å være fullt restituert til neste gang uansett. Har jeg lite tid, eller ikke har mulighet til å smøre meg en brødskive er proteinbarer godt sammen med proteinpulveret Nutrixxion Nocciola som jeg blander med melk. Dette er fint å spise før dusjen, og så kan man lage seg litt ordentlig mat etterpå.
Det kan være lurt å teste litt ulike produkter for å finne noe du liker. I alle fall før en konkurranse. Det er kjedelig å få en dårlig opplevelse av et løp eller ritt fordi man spiste en gel eller drakk en type sportsdrikke som magen ikke syntes noe om! Ikke prøv noe nytt før et ritt, men test gjerne ut på trening.
Har du noen andre tips til ernæring til sykkelritt eller konkurranse?