Team Rynkeby sykler for veldedighet – Del 2

Dag 5 – Gladbeck – Liege: 174,5 km

Hovedtyngden av dagens etappe skulle gå gjennom i Tyskland, med en kort gjesteopptreden i Nederland. Vi kunne dermed krysse av enda et land på lista, selv om det bare var for et veldig kort besøk.

Fra flate etapper begynte nå høydemetrene å stige da vi syklet ut av Tyskland. Belgia var vel som forventet det landet som så langt hadde flest høydemeter. Derfor var det greit å forberede seg da morgendagens etappe skulle inneholde den mye omtalte og fryktede Mur de Huy. Det som var merkbart i Belgia var trafikkulturen, hvor syklister ikke var det mest populære innslaget langs veien. Billistene var også betydelig mer aggressive. Dette ble likevel kompensert med den flotte naturen og det varierte terrenget.

Selv om dette skulle vise seg å bli en av de tyngste etappene på turen, holdt stemningen i gruppen seg relativt bra. Som nevnt er våre vondter bare bagateller i forhold til de vi syklet for, men det er ingen tvil om at vi også fikk kjenne litt på “sitte” sår denne dagen. I tillegg ble det mye stående sykling, som resulterte i at jeg fikk en liten knekk og måtte jobbe litt med meg selv. Det kjentes derfor ekstra godt å komme frem, da jeg endelig fikk muligheten til å slappe av litt. Jeg fikk også god hjelp av legene til å finne frem salver, plaster og idretsstape fra medisinskrinet for å lege “sitte”såre. Uheldigvis var jeg et stor offer for myggen i løpet av natten og jeg satt ny rekord i myggestikk. Hevelsene ble på det nivået at sko og hansker skulle vise seg å bli for trange neste dag.

Foto: Team Rynkeby

Dag 6 – Liege – Bouillion: 135 km

Dagen etter våknet jeg opp til nok en dag med solskinn. Jeg var klar for dagens tur og satte fort i gang med å plastre og tape såre jeg fikk dagen før. For de som ikke har utstrakt erfaring med idrettstape, har jeg følgende råd: Sørg for at tape settes riktig på første gang og ikke må tas vekk for justering. Denne lar seg ikke fjerne uten kamp og uten å ta med seg det som skulle befinne seg under denne. Brazilian wax, done that.

Når frokosten var inntatt, bedøvelseskremen smurt på, rompa tapet og plastret og flasker fyllt vare vi klare for tur.

I dag hadde vi tre mil foran oss før den berømte muren skulle forseres. Jeg hadde på forhånd hørt mye om at denne strekningen ville være bratt og at vi måtte forberede oss på dette. Hvor bratt den egentlig ville være, var jeg usikker på. Svaret viste seg å være veldig bratt. Et par av oss ønsket å sette Rynkeby rekord opp denne og dro i gang. Jeg startet med friskt mot, men så for de bratte partiene kom fikk jeg virkelig kjenne på hvor bratt det egentlig var. Jeg måtte slippe ryggen til legen og endte opp med en god andreplass. Med tank på at jeg allerede hadde syklet i seks dager, var jeg svært fornøyd med både seieren og gelen med vaniljesaus jeg fikk som belønning. Selv om denne etappen både er bratt og hard anbefaler jeg virkelig alle syklister å ta seg en tur.

Når alle hadde nådd toppen var det fortsatt 90 km til mål, og det var bare rom for en kort pause før turen gikk videre til neste by. I det vi nærmet oss byen hvor vi skulle ha lunsjpause ble vi utsatt for et ukjent værfenomen med torden og regn. Tro det eller ei, dette var det første vi skulle se til regn på hele oppkjøringen og turen til nå. Heldigvis var vi så heldig å ha et serviceteam som ordnet et lunsjsted under tak så vi fikk spise tørt. Kort tid etter lunsjpausen åpnet himmelen seg fullstendig og det fine været var tilbake. Dette viste seg å være det eneste av regn vi skulle få i løpet av denne turen.

Dagens etappe gikk videre gjennom noen fantastiske små og koselige byer med masse variert terreng. Etter å ha syklet totalt 22 km kom vi endelig frem. Vi var alle slitne, men med noe bedre mot en dagen før. Plaster og tape hadde funket noe.

Foto: Team Rynkeby

Dag 7 – Bouillon – Noyon: 186 km

Etappe syv startet med en brutal stigning og 1 mil med motbakke. Fordelen med å ha en såpass hard start var at etappen videre bare kunne bli lettere. Når vi endelig kom til viva la France ble kvaliteten på sykkelveiene straks bedre, og motet steg da vi innså at det bare var to etapper igjen før vi var i mål. I tillegg til de fine veiene skulle Frankrike også vise seg å være et sted med flott natur og mange herlige inntrykk. Når man ikke sykler for å vinne som vi på denne turen gjorde, rekker man faktisk å ta til seg disse inntrykkene og nyte sykkelturen.

Til tross for at vi var slitne etter den siste og tøffe etappen ankom vi hotellet med godt mot. Middagen ble servert og alle hoppet rett i køya.

Foto: Team Rynkeby

Dag 8 – Noyon – Luzarche: 105 km

Den 8. etappen gikk fra Noyon, via Pierrefonds. Her var vi innom slottet som var modellen for Disney sitt eventyrslott. Det skal sies at det ikke finnes like vakre bygninger i Norge som det finnes i de landene vi har syklet gjennom i løpet av denne turen.

Målet for dagen var å nå hotellet i Luzarches like utenfor Paris. Etappen var på rundt 105 kilometer og tempoet var forholdsvis rolig. Til lunsj ble vi tatt imot av ett av lagene fra Finland, som var en artig gjeng. Senere på dagen ble vi igjen servert et herlig måltid fra serviceteamet sammen med Hedemark og Oppland for siste gang, med påfølgende sterke historier fra flere av deltakerne. Flere av oss hadde bekjempet kreft på egenhånd mens andre hadde hatt en nær relasjon med noen som var rammet av denne type sykdom. Mange hadde dermed et brennende engasjement for saken. Historiene som ble lagt frem satt alt mer i perspektiv, og jeg ble svært imponert over den styrken og det pågangsmotet hver enkelt hadde til å kjempe videre.

Nå gjensto bare sjarmøretappen inn til Paris og møte med sine kjære.

Foto: Team Rynkeby

Dag 9 – Luzarche – Paris: 35 km

I dag var det bare 35 km som skulle tilbakelegges. Likevel var det viktig å time vår ankomst til Paris og vi dro derfor med god tid. Vi hadde faktisk såpass god tid at det ble et lite stopp på Mc Donalds. Dette var til stor glede for noen av deltagerne i gruppa. Ikke før etter stoppet på Mc Donalds begynte det å gå opp for meg at turen snart var over og at mange tusen sto og ventet i Paris. For meg var det aller viktigste at familien min sto og ventet.

Når vi var ca 10 minutter unna målstreken, stoppet vi opp og ventet til vår tidsslott var der for å ikke komme først inn. Så fort alle menneskene var på plass ved målstreken satte vi i vei mot folkemengden. Når vi endelig krysset den siste svingen så vi et hav av mennesker som heiet og viftet med flagg. I den store mengden med mennesker sto familien min og det var en stor glede å se de igjen. Tårene satt løst. Vi var fremme, vi hadde klart det. Vi hadde tilbakelagt 130 mil på sykkelen fra Oslo til Paris. Vi hadde bidratt til at Barnekreftfondet skulle få mer penger til forskning og at målet om at 5 av 5 barn skulle overleve ble realisert. Fy fader jeg var faktisk litt stolt og veldig rørt.

Oppsummering

Kort oppsummert vil jeg først og fremst takke Team Rynkeby for en fantastisk tur som virkelig har vært et minne for livet. Jeg har lært mye om meg selv og møtt mange fantastiske mennesker med sterke historier, som har fått meg til å innse at det finnes mennesker der ute som har det langt verre enn meg og at det er viktig å sette pris på livet. Jeg anbefaler virkelig alle å melde seg på som ønsker å støtte en god sak gjennom å delta på en fantastisk, men utfordrende sykkeltur.

Foto: Sverre Engelstad og Team Rynkeby

Kommentarer

kommentarer