Fulldempede sykler blir stadig mer vanlig. Sammenliknet med en helstiv sykkel blir sykkelen ca. 2 kg tyngre, og da er det greit å få mest mulig ut av den ekstra vekten. Hvis dempere ikke er riktig innstilt kan de nesten gjøre sykkelen tregere enn en helstiv, og da er det dumt å ha med den ekstra vekten, og det ekstra vedlikeholdet som kreves. Dersom du ønsker å vite mer om hva som er anbefalt av serviceinterval og vedlikehold av dempere kan du gjøre dette her. I denne artikkelen skal jeg gå gjennom hvordan jeg stiller inn framdemperne med min Birk Attack utstyrt med DT swiss gaffel som eksempel. Det meste kan overføres til gafler fra andre merker. Innstilling av bakdempere blir beskrevet i del 2 her.
De fleste dempegafler for bruk på maraton, sti- og endurosykler har en luftfjær. Det vil si at det er trykket i et luftkammer som gjør at demperen spretter ut igjen etter en kompresjon. Billigere framdempere og noen framdempere for Downhill benytter ei mettalfjær i stedet for luftkammeret. Fordelen med luft er at trykket i kammeret/stivheten av gaffelen enkelt kan endres med ei demperpumpe. Da kommer spørsmålet om hvilket trykk som er passe. De fleste leverandører av gafler har tabeller som gir en god indikasjon på hva trykket skal være. Bildet under viser anbefalt trykk for DT Swiss sine gafler.
En annen måte å sette trykket i fulldempere på er via sag. Sag er hvor mye demperen synker sammen når du sitter på den. De fleste framdempere har en o-ring som sitter på det ene demperbeinet. Denne er for å måle sag. Når du sitter på sykkelen i samme sittestilling som du ville hatt under sykling skal sagringen dyttes helt ned til pakningen nederst. Deretter stiger du forsiktig av sykkelen. For å finne hvor mye sag du har, måler du avstanden fra ringen og ned til pakningen når sykkelen står uten last. Sag verdien kan variere med hvordan du sykler og hvor mye vandring det er på demperen. Normale verdier for en rittsykkel er 15-25%, men for grovere sykler kan saget være het opp mot 35%.
Mindre sag gjør at sykkelen føles strammere og kvikkere, mens stivere framdempere gjør at kroppen får mer slag og juling. Mykere framdempere fjerner mer slag og risting, men sykkelen føles litt tregere, og mer gyngete.
Selv bruker jeg mellom 75 og 80 psi i min demper. Det er litt mindre enn det som tabellen anbefaler, men da bruker jeg i stedet lockout funksjonen litt hyppigere, slik at jeg har en myk og komfortabel front i de lange humpete rittene.
Husk at dempertrykk endres med temperaturen, og trykket bør sjekkes jevnlig.
En litt mer avansert form for justering av framdempere er å justere størrelsen på luftkammeret. Her er det litt foskjellige navn for de ulike merkene. DT kaller det APT (Adaptable Progression Tune), ROCK SHOX kaller det Tokens og Fox bruker navnet Air Volume Spacers. Alle systemene fungerer på samme vis, ved å endre volumet i luftkammeret. Ved å redusere volumet på luftkammeret vil demperen bli mer progresiv. Det vil si at det blir vanskeligere å presse demperen i bunn. Dette igjen gjør at man kan bruke litt lavere trykk, slik at demperen blir mer følsom for små slag. Det er likevel ikke slik at man skal redusere volumet så mye som mulig. Da vil det bli veldig vanskelig å få brukt hele vandringen på demperen. Det er ingen matematisk måte å sette opp volumet på kammeret, så her er det følelse som gjelder. Et tips er å kjøre med store forskjeller til å begynne med for eksempel 0 og 3 brikker. Da er det eklere å kjenne hvordan oppførselen til demperen endres. Når du kjenner hva som skjer er det enklere å finne ut hva du liker og kan begynne å fintune mer.
Jeg kjører min demper i standard innstilling.
APT gir en oversikt over hvilke muligheter som finnes for DT Swiss, med beskrivelse av følelse og graf over demperkarakteristikk.
Returen er det som pr. definisjon er demperen. Meningen med returdempingen er å slippe ut energien som blir ført inn i demperen ved en kompresjon sakte og kontrollert. Dette gjøres ved å flytte olje mellom to kammer. Ved kompresjon åpnes ventilen helt og oljen flyter fritt. Når demperen skal returnere til normalposisjon stenger denne ventilen, og oljen må ta veien via en annen ventil, som kan justeres. Dette er returventilen, og den justeres med en rød knott. For det meste er den plassert under høyre demperben, men det er noen unntak. For at det sal bli enklere å vite hvor mye man har justert er justeringsskruen laget med klikk eller hakk, så her gjelder det å telle riktig.
Returdemping må også settes opp på følelse. Som med justeringer i kammervolum er det også her lurt å starte med returen helt av og helt på, slik at du ser og kjenner hvordan dette påvirker følelsen i sykkelen. Som en regel ønsker jeg å ha returen så treig som mulig, uten at jeg føler at demperen pakker seg i slagete terreng. At demperen pakker seg vil si at den ikke rekker å gå ut mellom slag. Dette vil føles som at første slaget er komfortabelt, men etter hvert blir slagene hardere og hardere. Hvis returen er for rask vil sykkelen føles nervøs og den spretter rundt.
Jeg har 19 klikk fra helt åpen.
Til slutt kommer kompresjon/lockout. Min gaffel kommer med 3 forskjellige innstillinger, som jeg kan justere med en hendel på styret. Rent mekanisk skjer det samme her som med returen, bare motsatt vei. Det vil si at når demperen komprimeres reduseres strømmen av olje, slik at demperen blir tregere, eller gynger mindre om du vil. Dette er en fin måte å endre karakteristikken raskt underveis. Det er også en mer permanent måte å endre kompresjonsdempingen på. Det er en blå knott oppe på høyre ben. På min sykkel kjører jeg denne helt åpen, ettersom mesteparten av syklingen går på sti med mye røtter og stein. Derfor ønsker jeg at demperen skal reagere raskt på slike slag. Baksiden med dette er at demperen beveger seg mye under bremsing, og når jeg pumper på kuler. Ved sykling på mer flytsti kan det være lurt å ha litt mer kompresjon, slik at sykkelen og demperen ikke blir like mye påvirket av bremsing og kompresjoner i terrenget og liknende.
Alle figurer er hentet fra DT Swiss sin brukermanual, kan lastes ned her.