Team Rynkeby sykler for veldedighet – Del 1

Det er viktig med utfordringer her i livet, og man leter stadig etter nye og spennende. På sykkelsetet er det kanskje et nytt og spennende ritt, en rå tur man har hørt om, en sinnsyk topp man har lyst til å bestige eller kanskje rett og slett bare å sykle til Paris med Team Rynkeby. I år ble min utfordring det sistnevnte.

Jeg ble utfordret av en kompis til å søke på Team Rynkeby Oslo 2018. En veldedig organisasjon som samler inn penger til Barnekreftfondet. Her går pengene uavkortet til forskning og behandling av kreftsyke barn. Når jeg fikk muligheten til å kombinere en lidenskap med en så god sak, takket jeg selvfølgelig ja. Dersom du også ønsker å bli en del av Team Rynkeby kan du søke her. Jeg selv søkte i august, men hadde ikke de største forventningene om å bli tatt ut da det var mange søkere. Men den som ikke prøver, vinner ikke. September kom og vi fikk gladmeldingen om at vi var tatt ut. Vi var dermed i gang.

Foto: Team Rynkeby

Oppkjøring med Team Rynkeby

For å delta og kunne bli med på sykkelturen til Paris med Team Rynkeby, var det satt en del krav til deltagelsen rent treningsmessig. I tillegg krevde deltakelsen også at hver enkelt samlet inn mest mulig støtte i form av penger og sponsorer. Alle deltakerne etablerte dermed en såkalt «My Collection» som var vår personlige innsamling, samtidig som vi også jobbet med å få inn sponsorer. Alt av bidrag ble samlet inn for den gode saken.

Prosjektet ble igangsatt på den tiden av året når det var slutt på utendørstreningen og de fleste trente innendørs. Spinning sto på agendaen, og vi var så heldige å få spikret en avtale med Sats på Vindern om å få låne spinningsalen. Med en tidligere RYE syklist som treningsansvarlig var det et skikkelig bra treningsopplegg som lå foran oss. Intervalløkt hver onsdag med lange intervaller, samt en lørdag i måneden med en marathon økt på 3 timer. Kapasitet skulle bygges. På de dagene det ikke var fellestrening, var det lagt opp til egentrening. Med tanke på at jeg har brukt rulla de siste årene var det en overgang å gå over til spinningssykkel igjen.

Selv om treningen begynte bra var jeg forberedt på at det kunne være en risiko for at sesongen ble avbrutt på grunn av feil puls. På Skiptvedtrittet tidligere i sommeren hadde jeg en episode med puls. Under rittet fikk jeg følelsen av at hjertet var på vei ut, og da Garmin klokken min viste en puls på over 240, skjønte jeg at det måtte være noe feil. Etter kort tid fikk jeg påvist feilen, men måtte vente på uttredelse. Det ble derfor ingen ritt i denne perioden. Når jeg endelig fikk gjort en sjekk, konkluderte legen med at årsaken til den feilen med pulsen var WPW syndrom. Kort tid etterpå ble jeg derfor satt opp for operasjon og ble bedt om å ta en mengde medisiner. Medisinene begrenset pulsen, som resulterte i at øktene ble roligere og mindre effektive. Rett før jul bar det inn på Riksen for utbedring. Det så lenge bra ut, men dagen derpå fikk jeg beskjed om at det ikke gikk som ventet og måtte inn til ny runde. På dette tidspunktet så det ut til at det spøkte for turen til Paris med Team Rynkeby. Etterfulgt av dette kom en periode med lite trening, og venting på neste operasjon. I februar ble jeg på nytt operert, og denne gangen ble utfallet som de ønsket. Dette førte dessverre til et ufrivillig treningsopphold, men jeg priser meg lykkelig for at jeg er frisk igjen og kan trene for fullt. I den sammenheng ønsker jeg derfor å skryte av alle de fantastiske legene og pleierne på Riksen som tok vare på meg under oppholdet. Herlig at vi har et så fantastisk helsevesen her i Norge.

Foto: Sverre Engelstad

Etter dette oppholdet ble det mye egentrening for å komme opp på ønsket og forventet nivå. Det ble mange timer på rulla med gradvis økning i intensitet. Jeg er ikke kjent for å være tålmodig, så noen økter ble vel litt hardere enn de burde.

I begynnelsen av mai var var det klart for utesesongen og treningsprogrammet som gjaldt her. Nå var det bakkeintervall på tirsdager i den ikke så ukjente Grefsenkollen, 6-7 ganger hele veien opp. Jeg ble godt kjent med den bakken i løpet av 2018. På lørdager ble det kjørt rolige langturer med gradvis økning i lengde. Startstedet var som regel Leangkollen, men løypene ut fra startpunktet varierte. Det var også lagt opp til en teknisk trening for de som ikke hadde så mye sykkelerfaring. Jeg er virkelig imponert over mange av de som hadde liten til null erfaring da vi startet, men som hadde bratt læringskurve. På de dagene fellestrening ikke var organisert, var det også her lagt opp til egentrening. Målet var at alle skulle ha minst 2500 km på landeveien før turen startet. For noen var dette en utfordrende oppgave, men det var et minimum. Vi skulle tross alt sykle langt på en uke når turen startet.

Som en liten test på formen tok vi en treningshelg i starten av juni fra fredag til søndag. En tur som dette på 36 mil ga oss en liten forsmak på hvordan kroppen ville reagere på lange turer i gjentatte dager og hva vi hadde i vente. Kroppen responderte bra, og bena var uventet lite sure etter helgen.

Neste gjennomkjøring med Team Rynkeby ble Styrkeprøven- Lillehammer – Oslo. Her var målet å få alle igjennom og få oss til å kjenne litt på samkjøringen i laget. Vi la fokuset bort fra sluttid, og turen gikk etter planen.

Planlegging av ruter

I god tid før sykkelturen fikk vi utdelt informasjon om hvilke hotell vi skulle sove på etter de forskjellige etappene, men ikke hvor vi skulle sykle. Det ble vår jobb å finne ut dette. Vi som fikk denne oppgaven hadde noen timer sammen med Garmin Connect og Google. Vi hadde noen holdepunkter vi prøvde å forholde oss til, som blant annet innebar at veiene skulle være trygge og asfalterte, samt . Vi måtte derfor legge opp en rute som ikke besto av grus- eller motorveier, hvor følgebiler og en lastebilen kunne følge oss. Gjerne med noen innslag av severdigheter underveis. Som sagt var ikke dette et race, alle skulle frem og vi skulle holde en fart på 25-30 km/t.

Å legge opp en god rute gjennom Tyskland viste seg å være utfordrende da de ikke tillot vår venn i Google å slippe ned for en sjekk. Jeg er usikker på hvorfor, men sånn er det nå bare. Vi måtte da satse på litt dårlige satellittbilder og bare krysse fingrene for at veiene var like bra som de så ut som. Ikke nok med dette, måtte også rutene sendes inn til tyske myndigheter, både som kart og beskrivelse, for godkjenning før avreise. Vi fikk godkjent alle forslagene våre med noen små endringer.

Nederland, Belgia og Frankrike var noe greiere da vi fikk muligheten til å benytte oss av street view. Da var det noe lettere å dobbelstsjekke veiene, samt å finne severdigheter.

Da alle 8 rutene var klare, var det bare å laste de ned på Garmin Edge`n. Dette var for øvrig en enhet man ble ganske avhengig av i navigasjonen av laget på vei nedover. Vi kjørte 3 stk i teamet på alle etappene slik at alltid en hadde ruta klar og mulighet til å kommunisere med de andre. Dermed gikk navigasjonen smertefritt, vel nesten… Noen små feilkjøringer ble det, men ingen alvorlige eller store.

Dag 1 –  Rikshospitalet – Kiel: 60 km

Vi møttes ved Volvo/ Ford på Kolbotn. Disse hadde sponset vår lastebil og følgebiler som skulle være med på turen. Da de obligatoriske bildene var tatt og det var gjort en gjennomgang av utstyret en siste gang kunne prologen inn mot Oslo og Rikshospitalet starte. Noen av de lokale MC gutta hadde stilt opp som eskorte, og passet på oss og trafikken på vei inn. Her pratet vi seriøs VIP behandling. Vi tok en god omvei rundt helsfyr og så bar det mot Rikshospitalet, hvor den offisielle starten skulle gå. Når vi kom opp ditt, ble vi møtt med hornmusikk, familiemedlemmer, ansatte på Riksen og representanter fra Barnekreftfondet. Først da gikk det opp for meg hva jeg var med på. Her møttes alle lagene som deltok fra Norge minus et lag.

Utenfor Rikshospitalet ble det holdt mange taler av pårørende som hadde blitt rammet av den forferdelige sykdommen. Dette gjorde sterke inntrykk. Heldigvis overlever 4 av 5, men ikke 5 av 5. Det er målet, og det er det vi sykler for. Å få en påminnelse på hva målet med turen er og hva vi samler inn midler til, hjelper på både motivasjonen og engasjementet. Andre taler som var med på å skape høy gjennomføringsvilje var motivasjonstalen til selveste Olaf Tufte.

Etter avskjed med familie og en liten tåre i øyekroken, startet den videre prologen ned mot Kielferja. Vi tok en runde gjennom byen, rundt festningen og gjennom Aker brygge og Tjuvholmen. Det var et ganske imponerende syn å se så mange syklister sykle gjennom trange gater med turister og uteservering.

Når vi kom frem til Kiel Ferja var det bare å sykle inn på bildekk, sjekke inn og slappe av før alvoret startet. Turen for hele Team Rynkeby var endelig i gang.

Foto: Team Rynkeby og Barnekreftforeningen

Dag 2 – Kiel – Seevetal: 186 km

Etter en veldig rolig natt på båten våknet jeg opp til nok en dag med knallvær. Etter en rask frokost lastet vi syklene ut av båten og møtte opp på kaia. Der sto lastebilen og følgebilene klare. Bagasjen ble lagt inn i lastebilen, mens dagkassen ble pakket i følgebilen. Ruten på Garmin var lastet inn og radioforbindelsen var sjekket. Alle syklene fikk en siste gjennomgang og lufttrykk ble sjekket. Vi var endelig klare for å komme i gang med sykkelturen.

På grunn av størrelsen på teamet og forholdene i Keel valgte vi å starte turen med å dele inn to separate lag. Det var ikke et dårlig valg, da det er mange trafikkryss og lys gjennom byen. Vel ute av Kiel, slo vi sammen gruppen og syklet videre som et langt tog.

Vi hadde et par korte stopp med påfylling av energi og flasker, hvor folk også fikk muligheten til å ta seg en kjapp tissepause. Vel halveis var det tid for lunsj, dagens høydepunkt. Her fikk man VIP behandling hvor service teamet sto klare med dekkede bord, norske flagg og nydelig grillmat. Her var det bare å fylle opp lagrene og kose seg i varmen. For en service. Nesten hardt å sette seg på sykkelen.

Når lunsjpausen var over var det fortsatt 9 mil igjen å sykle, så her var det bare å gunne på. Samme rutine som før lunsj når det gjaldt stopp.

Under sykkelturen hadde vi en god del vind, lange strekker og forholdvis ganske likt terreng. Terrenget var veldig flatt i forhold til hva vi var til i Norge, og på hele dagens etappe var det bare 647 høyde meter.

Etter 8 timer hvor 6.39 var i bevegelse var vi fremme i Seevental. En by som ligger noe sør for Hamburg.

Foto: Sverre Engelstad og Team Rynkeby

Dag 3 – Seevetal – Wallenhorst: 210 km

Kl. 06:00 var vi alle klare for å starte vår tredje dag på vei ned til Paris. Jeg skal innrømme at jeg var litt spent på hvordan kroppen etter gårsdagen var, men til min overraskelse følte jeg meg overraskende bra. Det var dermed bare å pakke ferdig sekken, kle på seg utstyret og komme seg ned til frokost. Å få i seg næring er viktig selv om det er tidlig på morgenen, og siden dette skulle være den lengste etappen på turen sørget vi for å spise rikelig med mat.

Også under 3 etappe, ble vi skjemt bort av service teamet. Før start fylte de opp både flasker og næring, og det eneste vi trengte å gjøre var å sykle. Som dagen før var det også lagt opp til korte tissepauser, påfylling av flasker og næring et par ganger før lunsjpause.

Når vi hadde kommet ca halveis var det tid for lunsj, og det var nok en gang bordet dekket med grillmat når vi ankom den avtalte plassen. Dette var noe annet enn for oss som er vant til tørre brødskiver eller kanskje en Snickers på tur.

Etter 45 min med matpause satt vi oss på sykkelen igjen og gjorde oss klar for å sykle de siste 100 km. De siste km gikk overraskende lett og vi klarte å holde en snittfart på 29 km.

Etter 9 timers tur, hvor ca 7,5 t av de var på sykkelen kom vi endelig frem. Da hadde service teamet nok en gang overrasket oss med en kald pils ute på plassen og nøklene til rommet klare.

Foto: Sverre Engelstad

Dag 4 – Wallenhorst – Gladbeck: 145 km

I brifingen etter frokost og ved oppstilling ble det bestemt en noe roligere fart. Det hadde vel væt litt høy snittfart for noen dagen før, og det er viktig sykle i et tempo som er tilpasset alle. Vi hadde fått nok en dag med knallsol, og mye mindre vind.

Vi hadde avreise kl. 08.00 som vanlig og alle var fortsatt ved godt mot. Vi kjørte med 8 i trekklaget denne dagen også, hvor vi rullerte etter 5 km. Ved hver rullering byttet vi ut to stk, og dersom det var behov ble noen i trekklaget byttet i lunsjpausen mot en tradisjonell rulle.

Etappe 4 ble noe kortere, og vi hadde lunsjpause etter ca 70 km. Alt i alt ble dagene ganske like, men ved rullering av oppgaver i laget ble det stadig noen nye å prate med underveis.

Etter 25 km/t, 5 t 57 m på sykkelen og nesten 9 timer siden avreise kom vi endelig frem til hotellet.

Del 2 av sykkelturen med Team Rynkeby fra Oslo til Paris kan du lese her.

Foto: Team Rynkeby

Kommentarer

kommentarer