Birk Attack XX1 Eagle 2018 – Min konkurransesykkel

Som tidligere nevnt i tidligere artikler har jeg flere sykler enn hva som strengt talt er nødvendig å ha stående hjemme, i garasjen og hos foreldrene mine. Dette er likevel ikke tilfelle når det kommer til konkurransesyklene mine. Her har jeg akkurat det jeg trenger i form av to sykler; en hardtail og en fulldemper. Hardtailen er hovedsakelig for sprintkonkurranser og lettkjørte rundbaner/maraton-ritt, mens fulldemperen derimot blir brukt når terrenget er røffere og mer krevende underveis. Den sistenevnte sykkelen er den jeg i dette innlegget skal skrive om.

Gjennomgang av Birk Attack XX1 Eagle

Fulledemperen jeg er eier av er en Birk Attack 2018 modell, som er helt rå. Dersom du ønsker å lese om sykkelen mer i detalj kan du gjøre dette her. Dette er toppmodellen blant fulldemperne til Birk, og passer perfekt til rundbane og teknisk krevende maratonritt. Den er lett til fulldemper å være, og stiver av godt, slik at du kan kjøre grus/asfalt/andre jevne underlag uten å måtte gynge unødvendig mye.

Jeg er 168cm, og kjører derfor på en 15,5’’ ramme. Denne passer meg og mine korte ben veldig bra. I tillegg slipper jeg følelsen av å sitte «inni» sykkelen, en følelse mange lave ryttere kan kjenne seg igjen i. Sykkelen min er identisk med originalen, kun med noen få justeringer. Jeg har blant annet satt på en heve/senkepinne som gjør stisykling veldig mye mer behagelig. På denne måten slipper jeg også å måtte flytte tyngdepunktet langt bak over bakhjulet når jeg kjører ned bratte utforkjøringer fordi setet er i veien. Dette er det første året jeg kjører med en slik setepinne, så det er har tatt litt tid å venne seg til. Jeg har faktisk i enkelte tilfeller glemt at jeg har den, og bare kjørt utforkjøringene med hevet sete som vanlig. Heldigvis har jeg nå bli vant til den, og trives veldig godt med å ha muligheten til å justere setet underveis på konkurranse og trening.

Den andre justeringen jeg har gjort er å bytte om til dekk med tjukkere sidevegger og lagt om til tubeless. Dette har jeg gjort for å minske risikoen for punkteringer samtidig som det gir muligheten til å kjøre med litt lavere lufttrykk som igjen gir bedre grep i terrenget. I tillegg har jeg byttet om til en annen farge på styreholkene, men dette er mer en estetisk endring enn funksjonell.

Til sammen blir dette en sykkel jeg gleder meg til å få syklet masse på, som er like god på trening og konkurranse, og gjør at man gleder seg til å dra ut i skogen og bare kose seg på sykkelen!

Foto: Ingrid Nergaard

Kommentarer

kommentarer