Selv om sykkelsporten er godt over hundre år gammel, er det først de siste tiårene at syklingen har foregått på noe annet enn smale hjul. Terrengsykling ble en OL-gren i 1996, og dermed var en ny gren født. Som en mellomting mellom landevei og terreng, har hybridsykkel eller sykkelkross blitt alternativene. Dette er to ulike type sykler som passer godt til relativt jevne underlag. Siden har terrengsykling blitt tatt til nye høyder, og det utfordres stadig hvor det faktisk er mulig å komme seg fram på to hjul. Endurosykler, utforsykler, trailsykler, fatbikes, stisykler osv. er et resultat av dette. I tillegg har vi elsykler som har senket terskelen for å komme seg ut på sykkelsetet, og gjort jobbpendling til en mer effektiv og mindre svett affære.
Så tilbake til overskriften N+1. Dette er en matematisk ligning som brukes i ulike sammenhenger, også i sykkelverden. Den viser at man har et gitt antall av noe, n (kunne likeså godt vært x). Videre legger man til 1 til det allerede eksisterende antallet. For oss på to hjul blir ligningen noe sånt som dette:
Antall sykler man behøver er gitt ved likningen n+1, hvor n er antall sykler du har på nåværende tidspunkt.
Med andre ord; vi har alltid lyst på enda en sykkel. Om det er en oppgradering av den vi allerede har, eller om det er sykkel med en annen funksjon eller bruksområde, så er det alltid en eller annen fristende nyhet på markedet.
Og så tenker man: man kan jo aldri ha for mange sykler! Det er kult å ha en sykkel til enhver anledning, med muligheter for stor variasjon og glede på sykkelsetet. Det gir deg muligheter til å delta på så mange ulike arenaer, gjennom alle fire årstider. At denne tankegangen på et punkt vil stoppe seg selv, kan man jo forutse. Det er ikke mulig å 1) ha råd til å kjøpe så mange sykler, og 2) ha muligheten til å oppbevare og vedlikeholde så mange sykler. For min egen del er begrensningene er god blanding av 1) og 2). Løsningen på punkt 2) er at man kan ha syklene i stua, og eventuelt på kjøkkenet. Kort sagt der det er plass. For øyeblikket er det to sykler som har fast plass i stuen min, mens resten står i boden. En gammel mtb har til og med blitt forvist til garasjen, og når jeg tenker over det har jeg faktisk også to sykler stående hos mamma og pappa. Når det gjelder punkt 1), løses det med å bruke mindre penger på alt som ikke har med sykkel å gjøre.
Skal man klare å oppsummere dette med noe fornuftig, vil jeg til slutt si: sykler er kjempemoro, og jeg er like glad hver eneste gang jeg går til anskaffelse av en ny sykkel, og det er like vemodig hver gang jeg må selge den igjen. Når det er sagt, så skal antall sykler også tilpasses slik at husfreden i hvert enkelt hjem beholdes så godt som mulig, og at plassen og tiden den opptar, må fordeles. Videre kan man så vurdere hvilken den neste (+1) sykkelen skal bli.