Sprint XCE – Terrengsykkel – Hva kreves for å bli god?
12. april 2017
Flatbygdrunden – En sykkeltur i Øvre Romerike og Toten
12. april 2017

Ironman World Championship – Oppskrift på seier

Forberedelser til Ironman

Jeg ankom Kailua-Kona hvor, Hawaii torsdag kveld, 9 dager før Ironman konkurransen. Dette ga meg rikelig med tid til å snu døgnet 12 timer fra norsk tid, akklimatisere meg, samt å få noen gode kvalitetsøkter i varmen for å være optimalt forberedt til konkurransen. Før sesongen startet hadde jeg satt meg et mål om å kvalifisere meg til Hawaii under IM Nice. Videre satte jeg meg et offensivt mål om å bli topp 5 i klassen M18-24 på Kona. Under IM Nice hadde jeg en god dag og marginene på min side som gjorde at jeg vant klassen (klassens eneste VM-billett) med 43 sekunders margin. Utrolig kult å igjen få muligheten til å stille til start på Hawaii! I år skulle jeg virkelig gå ”all in” og se hva det kunne holde til.

Etter litt research på tidligere års resultater fant jeg ut at en tid på 9:45 ville være i nærheten av 5. plass i klassen min. Derfor siktet jeg meg inn på å bruke 1:00 på svøm, 5:10 på sykkel, 3:25 på løp og 6min i T1/T2. Dette ville gi meg 4min sikkerhetsmargin på målet om å klare en tid på 9:45. I løpet av de siste årene har jeg også lært at det å kjøre med kontroll og være konservativ med kreftene virkelig er en fordel mot slutten. Derfor var planen å hele veien kjøre med kontroll på sykkelen, spesielt de siste 20 km for å ha gode bein å løpe med. Jeg gledet meg og følte meg definitivt klar til Ironman, men var ikke 100% sikker på formen.

Svøm

04:30 på race day ringte vekkerklokka og etter fire brødskiver satt vi oss i bilen på vei til start. De siste forberedelsene til Ironman ble gjort med dekkpumping, plassering av drikke, næring på sykkelen, nummertatovering og solkremsmøring før jeg hoppet i sjøen. 06:55 smalt det i kanonen som signaliserte startskuddet for 2000 Male Age Groupers. Litt slåsskamp de første 5-10min er umulig å unngå, men jeg følte jeg kom relativt greit ut av det, og fant tidlig en god flyt. For en gangs skyld fant jeg tidvis noen fine bein å henge meg på som hjalp meg med å spare litt krefter. Jeg kjente tidlig at kroppen var lett og fin, og det var herlig å se at jeg kun hadde brukt 29min da jeg sjekket ved vending halvveis. Turen tilbake gikk også veldig bra, og i samme fart. Med 58min på svøm lå jeg allerede 2min foran skjema. Perfekt! Jeg fikk beskjed om at jeg lå som nr. 13 i klassen etter svøm, noe som var helt greit.

T1

Jeg svømte med en swim skin over triatlondrakta, slik at jeg i T1 måtte tre på meg overkroppen av triatlondrakta. Da jeg gjorde dette, revnet glidelåsen nederst på drakta! Dette var en potensielt krise, men heldigvis fikk jeg fikset det raskt og slapp å sykle med drakta som et seil. 3:50 i T1 med litt problemer var helt greit.

Sykkel

Ut på sykkel var jeg som vanlig veldig ivrig, og jagde hele tiden for å ta igjen folk i de første tekniske 10 km. Så bar det ut på Queen K Highway nordover i retning vendepunkt på Hawi, og jeg kunne endelig roe ned tempoet og fant fort flyten. Også her merket jeg tidlig at beina var gode, og at det var relativt lett å ligge på mine planlagte 230W. Noe av utfordringen her, i år som i fjor, var å unngå drafting på sykkel. Med så mange utøvere på omtrent samme nivå er det i teorien ikke plass til alle med 10m mellomrom på veien. Dette gikk heldigvis greit, og feltet ble strukket ut etterhvert som løpet satte seg.

Med så gode bein hadde jeg bra med overskudd til å fokusere på å drikke, spise og kjøle ned kroppen så ofte som mulig. Sterk vind er også et velkjent fenomen på Hawaii og i år kom den både bakfra, fra siden og mot underveis i løpet. Likevel konkluderer jeg med at vindforholdene under Ironman var relativt gode. De siste 3 milene fikk vi vinden rett i ansiktet, og det gikk veldig sakte. Her tror jeg at jeg gjorde dagens smarteste trekk. Selv om det allerede gikk sakte i motvinden, valgte jeg å holde meg til planen om å kjøre veldig rolig siste 20km. Her ble jeg passert av mange, men klarte på et merkelig vis å ikke la meg stresse, men holde meg til planen. Dette skulle vise seg å være bli lønnsomt. 5:05 på sykkel uten å kjøre for hardt var jeg veldig fornøyd med, og alt gikk etter planen. Her fikk jeg høre fra supporten at jeg lå som nummer 8 i klassen.

Ironman - Hans Christian Tungesvik på temposykkel

T2

T2 gikk raskt og knirkefritt på 2:30, og jeg stakk ut på løp ved godt mot.

Løp

Planen var å legge seg på 4:30/km langs flate og lettløpte Ali’i Drive de første 15km. Videre ut på de siste 25km langs Queen K håpet jeg å holde kilometertidene stort sett under 5:00/km, slik at jeg kunne ende på 3:25 totalt på løp. Ut fra T2 responderte beina tidlig veldig bra, og det føltes uproblematisk å holde planlagt fart. Når familien står langs løypa og sekunderer og heier, har jeg strengt tatt ikke noe valg. Det er bare å holde beina gående. Supportteamet ga meg hele tiden meldinger om at jeg klatret på listene, og etter 9km fikk jeg høre at jeg lå på 3. plass i klassen. Første 15km gikk på 4:25/km i snitt. Dette gikk virkelig over all forventning, og jeg koste meg faktisk der ute! Fokuset lå fortsatt på topp 5, og for å klare det var jeg veldig påpasselig med å drikke mye og putte is i drakta på hver stasjon for å unngå å møte veggen. Etter 22km registrerte jeg at jeg nok en gang tok igjen en i min aldersgruppe, og jeg lå nå som nummer to. Jeg kunne ikke tro det selv, så jeg fortsatte å holde et jevnt og trutt tempo. Det ble unektelig tyngre og tyngre, og varmen sugde kreftene ut av meg, men den berømte smellen kom aldri. Den lange veien hjem fra Energy Lab, 12km langs motorveien, gikk fryktelig sakte. Men med fokus på en kilometer av gangen var det plutselig ikke så langt igjen. Med 6km til mål stod lillebror Sindre og sekunderte. Han kunne fortelle at jeg ledet klassen i Ironman, uten at jeg helt trodde på han. Men for en vitamininnsprøytning! Da var det bare å mobilisere de siste kreftene, og male på helt til mål. De siste 2 lettløpte kilometerne klarte jeg endelig å nyte følelsen av å ha lyktes. Det var helt magisk å løpe inn på teppet, se supporten langs oppløpet, og krysse målstreken vel vitende om at jeg hadde vunnet klassen M18-24 i VM i Ironman!

Vinner av Ironman 2016   Vinner av Ironman 2016

Oppsumering av Ironman

Med en løpstid på 3:17 og totaltid på 9:27 ble det også personlig rekord på full IM-distanse, i tillegg til en forbedring med 1 time fra i fjor på Hawaii. Rett og slett et perfekt løp, og mye bedre enn jeg kunne drømme om. Oppsummert tror jeg at dette gikk så bra fordi jeg hadde en veldig god plan, og at jeg for en gangs skyld klarte å følge den til punkt og prikke. I tillegg har oppladningen helt tydelig vært bra, for dagsformen var rå!

Oppholdet på Hawaii har igjen vært helt fantastisk. Utrolig gøy å være i byen, kjenne på stemningen i dagene før konkurransen og gjøre sine siste forberedelser mens man møter på stjerner som Jan Frodeno (herrevinner 2016) og Miranda Carfrae (2. dame 2016) i samme ærend. Arrangementet er utrolig stort, og gjennomproft på alle måter, med arrangementer hver dag gjennom hele uka. Oppsummert kan ferien i etterkant kun beskrives som eventyrlig.

Jeg ønsker å takke supportteamet som sørget for helt nødvendig støtte og heiing underveis. Tusen takk for alle meldinger og gratulasjon i etterkant. Det settes enormt stor pris på! En enorm takk også til alle sponsorer og støttespillere som stiller med klær og utstyr jeg trenger for å prestere. Spesielt takk til Birk Sport som støtter med den råeste temposykkelen jeg noen gang har syklet på. Sykkelen kan du lese mer om ved å klikke her.

Kommentarer

kommentarer