Triatlon, Det er tidlig i april og sykkelsesongen her i Norge har enda ikke startet for fullt. Noen går i dvale fra tidsperioden mellom Birken og mai, mens andre har lopper i blodet og merker abstinensene etter å få startnummeret relativt raskt.
Jeg selv hører helt klart til i den siste kategorien. Det er morsomt å konkurrere og ikke minst få muligheten til å oppleve nye steder. I tillegg synes jeg at de fleste idretter som inneholder o2-snapping er morsomt. En kombinasjon av disse tre er derfor etter min mening en god oppskrift som garanterer suksess. Som en bonus vil også vintertreningen gå lettere og off-season vil ikke virke uendelig lang når man har et par delmål underveis. Jeg har derfor i denne sammenheng laget en liten race-report fra mine O2-utskeielser i vinter.
Har du ikke hørt om vintertriatlon? I såfall er du ikke alene. Dette er en sport som i løpet av de siste årene har økt med popularitet og er nå nesten like populær som skiorientering. Vintertriatlon består av løping, sykling og langrenn. Alt foregår på snø, så lenge forholdene tillater det.
Siden 2014 har jeg gang på gang kommet på 5. plass i vintertriatlon-mesterskapet. I år derimot bestemte jeg meg for å endelig ta steget opp på pallen. Etter utallige runder inne på Bislett med løpeskoene på var løpeformen bedre enn noen gang. Sykle kunne jeg jo og her var formen også på plass. Jeg dro derfor til Estland med baggasjen full av selvtillit.
Når jeg ankom Estland var det like lite snø som i Norge, noe jeg allerede hadde forutsatt. Det var bare snaue 10 km med skiløyper, hvor halvparten av de var stengt fordi Sundby, Klæbo og Bjørgen skulle delta i WC helgen etterpå. Vi måtte derfor sykle på vei. Dette var dårlig nytt for meg med tanke på at jeg er mer er en klatremus enn en tempohest. Derimot var dette en gledelig nyhet for de som var gode til å gå på ski.
Triatlon konkurransen startet med 6 km løping, og jeg kjente for at jeg hadde fått god valuta for alle timene inne på Bislett. Til første skift kom jeg inn som nummer syv, bare 25 sekunder bak tetgruppa. På med hjelm og sykkelsko, og så var det bare å kjøre på videre. De andre må ha trodd at jeg hadde en motor gjemt inne i min Birk First sykkel, fordi jeg tok inn 25 sekunder på en seksmannsgruppe på litt under 2 km.
Estland er som sagt nesten like flatt som Danmark og jeg opplevde mye motvind underveis. Jeg forsøkte flere ganger å støte i fra, men mislyktes gang på gang. Når jeg endelig kom frem til der hvor vi skulle sette på oss skiene var vi til sammen seks menn som konkurrerte om å komme først i mål. Min skiteknikk og fart er et trist kapittel. Faktisk så ille at det ikke egner seg på trykk. Jeg er derfor fornøyd med å si at jeg ble nummer 5. som de andre årene.
Vinterens andre O2-utskeielse fant sted i Danmark. XTERRA er terreng varianten av triatlon. Her var distansen 5 km med terrengløp, 20 km med terrengsykkel og nye 5 km med terrengløp.
For å komme ned til København valgte jeg å ta båten som går mellom Norge og Danmark. Videre kjørte jeg bil til område hvor jeg skulle konkurrere i triatlon. Selv om jeg er mest kjent for å trives i lange bratte bakker er det alltid en fornøyelse å komme til Danmark med sykkelen i bagasjen. Her er de fleste sykkelløypene bygget manuelt, noe som alltid er morsomt.
Første delen av konkurransen gikk på et blått spor i Teglstrup Hegn, hvor løypa på ulike tidspunkt snirklet seg frem og tilbake, og opp og ned. Det var god flyt på stien, og jeg synes det var morsomt å kunne gi litt ekstra opp alle bakkene og kjenne responsen etter hardtailenen etter å ha syklet på fulldemper i fjor. Det er ingen tvil om at jeg mest sannsynlig kommer til å foretrekke å bruke Birk Attack fulldemperen i stedet for Birk First, selv om jeg ble positivt overrasket over hvor god Birk First er på sti.
Selve konkurransen forløp uten alt for mye dramatikk og vi kom oss alle gjennom uten nærkontakt med hverken gjørme eller trær. Formen var god og ga meg den beste tiden på alle de tre disiplinene. Det var morsomt å ta igjen mosjonistene på den andre sykkelrunden med dobbel fart. Jeg kommer definitivt til å delta neste år også!
Den foreløpig siste off-season aktiviteten min foregikk på Malta nå i helgen. Det var deilig med en langhelg med 25 grader og sol. Malta er absolutt til å anbefale, men jeg vil nok si at en uke holder med tanke på størrelsen som gjør at man kan få med seg det meste på relativt kort tid. Det er også verdt å merke seg at det er venstrekjøring som gjør at jeg vil anbefale dere å ikke betale egenandel på leiebilen. Det er veldig lett å skikke i venstre speilet når man er vant til å kjøre på høyre siden av veien ;)
I løpet av høsten og vinteren har jeg svømt 2-3 timer i uka. Dette har gått veldig fint med tanke på at jeg har vært alene samtidig som at vannet har vært stille. Å skulle ha sin første open-water svømming i en konkurranse med 250 stk rundt der i mot er antageligvis ikke det smarteste jeg har gjort. Hendene og beina mine var over alt og bølgene gjorde at mitt forsøk på å puste lignet mer på å få saltvann intravenøst rett inn i lungene. Jeg fikk panikk og det som lignet på svømming når jeg holdt på inne i bassenget ble nå til full kaving. Jeg antar jeg at lignet på et anker med to små armer som prøvde hjelpe meg meg fremover. Da jeg endelig kom opp på land var jeg overrasket over at ikke arrangøren hadde pakket bort utstyret og at det faktisk var folk bak meg.
Jeg skyndet meg å ta av våtdrakten og tok på meg sykkelskoene. Under svømmingen så jeg kanskje ut som et anker til sjøs, men da jeg kom meg opp på sykkelen var jeg i mitt rette element. De andre der i mot som hadde ligget foran på svømmingen hadde nå problemer med å komme seg fremover. Jeg skar meg gjennom feltet som en varm kniv gjennom smør. Videre i siste etappe som besto av løping hadde jeg fremdeles krefter å bruke og jeg fortsatte å avansere. Jeg endte overraskende nok på en tiendeplass, noe jeg ikke hadde forventet etter svømmingen. Dette gjorde at jeg kvalifiserte til å stille i eliteklassen i VM på Hawaii i oktober. Dette ser jeg frem til, men er fult klar over at jeg må lære meg å svømme i bølger dersom jeg skal dra. Dette blir nok en utfordring nå som sykkelsesongen snart starter, hvor det blir mindre tid til alternativ trening.
Ønsker du å lese mer om sykkelen jeg brukte i de ulike triatlon konkurransene klikk her.