Hvordan forberede seg mentalt til trening?
4. October 2020
Banesykkel – Enkle tips for riktig vedlikehold
13. November 2020
Det luktet salt og friskt av sjøluften da jeg klipset på pedalene i Nordkapp og satte fart sørover mot Lindesnes. En reise på over 3000 km gjennom dype daler og luftige fjellpass stod foran meg.
Da koronapandemien brøt ut hadde jeg nesten ingen sykkelerfaring. De siste årene har jeg jaktet på verdens høyeste topper på avsidesliggende deler av kloden, og klatret «the Seven Summits» som Norges yngste. Jeg hadde sett lite av vårt praktfulle land. Det var på tide å kaste meg over sykkelen og begi meg på det som skulle bli et annerledes eventyr.
Jeg fløy fra Oslo til Alta, og reiste med buss videre til Nordkapp. Her startet sykkelturen. Jeg tråkket langs E69 sørover, og holdt etterhvert vest over Lyngsalpene før jeg ankom Tromsø etter 5 dager. Herfra gikk ferden over Senja, Andøya og deretter Lofoten. Jeg fikk smertelig erfare hvilke forberedelser jeg burde ha gjort i forkant av en lang sykkeltur! Uten tilstrekkelig trening i bånn sleit jeg med tilløp til betennelse i knær, ankler og akilles. I tankene konkurrerte den stakkars bakenden min med synet av store fjell og langstrakte vidder. Likevel ble jeg positivt overrasket over hvor raskt kroppen klarte å tilvenne seg 12 mil om dagen. Godt vær og fantastiske naturopplevelser langs veien var motiverende!
Denne reisen ville aldri vært mulig uten støtte og hjelp fra Birk Sport. Mikkel satte meg opp med en «Superior X-road Issue» grusracer med landeveisdekk, noe som skulle bli en suksesshistorie! Denne sykkelen byr på den optimale balansegangen mellom komfort og hurtighet, samtidig som den var robust og oppsatt med en solid utstyrspakke. Målet var å ha med nok utstyr til å kunne bo i naturskjønne omgivelser langs vegen, men samtidig ha med meg alt på sykkelen. Løsningen ble to sykkelvesker bak, en kasse foran og en Birk Adventure Sadle Back XL på setet. Med en liten gassbrenner, real turmat, Ringstind Superlight enmanns telt fra Helsport og et begrenset utvalg klær kom totalvekten ned i omlag 30 kg. Det meste jeg hadde med av klær var også fra Birk Sport, blant annet 2 sykkelshortser, bein-varmere, regnsett og 2 sykkeltrøyer. For å dokumentere turen hadde jeg med solcellepanel, mobil, gopro og drone. Repkitet mitt bestod av en ekstra slange, noen dekkspaker, et umbrakosett og lappesaker. Jeg hadde ingen punkteringer i løpet av 24 dager på vegen!
Etter ti dager på sykkelen, med noen fjellturer langs veien, ankom jeg Lofoten. Jeg tok et stopp innom Værøy på vei til Bodø. Dette skulle vise seg å bli en av de mest unike og idylliske plassene på hele turen. Toppene bød på en utsikt jeg aldri vil glemme.
Fra Bodø var jeg sliten, og kjente behovet for jevne stopp for husly, en varm dusj og tørking klissvåte klær. Jeg opplevde en fantastisk gjestfrihet, og ble flere ganger bedt på besøk til fremmede som fulgte reisen min langs vegen. Jeg fulgte Rv 11 langs Helgelandskysten mot Trondheim. Herfra valgte jeg å legge ruten vestover for å se Atlanterhavsveien, Geirangerfjorder, Voss og Trolltunga. Denne delen av turen var ekstremt kupert og jeg syklet tidvis mer enn 2000 høydemeter per dag. Med en tungpakket sykkel og mange mil i beina kjenner man det virkelig! Det var en enorm lettelse da jeg kom til Hardangervidda og Haukeliseter Fjellstue. Der visste jeg at de verste høydemeterne på turen lå bak meg.
Opprinnelig hadde jeg tenkt å bruke tre fulle dager på den siste fasen ned mot Lindesnes, men jeg hadde allerede 2800 km i beina og var lei av å tilbringe endeløse dager på sykkelsetet. Jeg bestemte meg for å gjøre hele den siste fasen i en etappe! Jeg forlot Haukeliseter kl 17.00 på ettermiddagen med sykkelbaggene fulle av sjokolade, nøtter og energidrikk. Hovden passerte jeg fire timer senere, og fortsatte nedover Setesdalen. Å sykle om natten er en spesiell følelse, og det var befriende å slippe trafikk. Jeg fant en egen rytme som passet bra. Etter ti timer på sykkelsetet passerte jeg 200 km og Evjemoen Leir. Da slet jeg med å holde meg våken, men samtidig forstod jeg at målet var innen rekkevidde. Solen kom opp i 6-tiden, og dette gav meg uten tvil den lille oppmuntringen jeg trengte for å fortsette. De siste to milene skulle bli de verste, men med et siste støt trillet jeg utslitt inn til Lindesnes Fyr klokken 11 neste morgen. 3085 km tilbakelagt, for et eventyr!
Foto: Thomas Lone
