Jeg har vært på utallige antall reiser i år. Hvis jeg kun teller antall UCI kategori 1 og 2 ritt, har det vært totalt 13 forskjellige ritt. Prosedyren til hver av dem er nesten det samme. I denne artikkelen vil jeg ta for meg hvordan en typisk reise- og konkurransedag ser ut til et vanlig UCI baneløp.
Reisedagen starter typisk allerede nesten dagen før avreise. Det skal pakkes to sykler; en banesykkel med et ekstra sett hjul, samt en landeveissykkel til oppvarming. I tillegg pakket jeg også med meg verktøy, pumpe, konkurransetøy og utstyr (hjelm, sko, hansker, energiprodukter osv).
Vi har alltid begrenset med plass, så det er alltid en kamp om å få alt med. Når vi reiser med SAS kan vi som oftest få med totalt seks bagasjer, men ikke alle fly godtar mange sykkelkofferter. Så vi prøver så godt vi kan å nøye oss med to sykkelkofferter og to normale kofferter. I tillegg er det dyrere å leie en stor bil enn en alminnelig stasjonsvogn, hvor vi kan få plass til alle fire koffertene. Ofte er vi heldige og får lov til å låne rulle av enten arrangør eller av noen andre land som vi er gode venner med.
Avreisedagen pleier ofte å gå smertefritt. Jeg bor rett ved metroen, som går direkte til flyplassen, så det er heldigvis en lett reise når man ikke bor med hverken foreldre eller andre som kan hjelpe.
Jeg går tur med min rosa Scicon koffert, mens jeg er så heldig som har en trener som har med seg min banesykkel for meg – noe som er en utrolig stor hjelp for meg! Resten av prosedyren er nok som for alle andre; innsjekking, avlevering av bagasje og sykler, finne gate og håpe at all bagasjen kommer godt frem!
Foto: Anita Yvonne Stenberg
Det varierer veldig om vi blir hentet på flyplassen av arrangør, enten gratis eller mot betaling, eller om vi klarer oss selv med å leie bil. Det avhenger veldig av hvor banen ligger, hvor overnattingen er og hvordan arrangøren er. Når vi var i Russland var all transport arrangert, men likevel var det litt vanskelig logistikkmessig, da hotellet lå langt fra banen, og de ikke hadde en planlagt transport mellom bane og hotell. Andre steder ligger hotell og bane så å si vegg-i-vegg, og alt går som smurt.
Selv foretrekker jeg å kunne rulle litt samme dag som vi ankommer. Ofte er konkurransen allerede dagen etter, og det er deilig å få rullet beina, prøvd banen og sjekket om alt utstyret er i orden. Banen pleier alltid å være tilgjengelig for rytterne dagen innen, slik at man kan få trent litt. Selvfølgelig hender det at vi kommer sent frem, og da er ikke dette mulig. Ellers står dagen på å forberede seg fysisk og mentalt, og bare lade opp på best mulig måte.
Til UCI-baneløp varierer det litt når møte og lisenskontroll er. Dette er utrolig viktig til verdenscup, samt mesterskap, og man kan risikere å få en gigantisk bot dersom man ikke møter opp til tiden. Til alminnelige UCI-baneløp er det litt mer mildt, og tidspunktet kan være samme dag, dagen før eller bare ved nummerutlevering.
Foto: Anita Yvonne Stenberg
Konkurransedagen varierer veldig avhengig av om jeg sykler omnium, scratch, poengløp, flere løp på samme dag, kvalifisering eller ei osv. Men prinsippet er jo alltid det samme. Her vil jeg ta for meg omnium (som består av 4 løp), uten kvalifisering.
Ofte startet vi litt ut på formiddagen med første løp (scratch). Vi ankommer alltid ca. 2 timer før start, hvor vi finner oss til rette i vår tildelte bås. Sykler pumpes, hjul skiftes og startnummer settes på. En time innen første start starter oppvarmingen. Mens jeg varmer opp på landeveissykkelen på rulla, kan banesykkelen kontrolleres og godkjennes av UCI, noe som min trener står for. Sykkelen skal alltid gjennom kontroll innen hver konkurranse, selv om det noen ganger kun er 30 minutter mellom hvert løp.
10 minutter før start gjør man seg klar med hjelm og hansker, og begynner å gå bort til startrampen, og venter på at man får lov til å gå på banen. Startrekkefølgen er satt, så det er heldigvis ingen kamp om plassene. Plasseringen er alltid etter UCI verdensranking til første løp, mens det er etter plassering i omnium til de 3 resterende løpene.
Den største utfordringen til omnium er måltidene noen ganger. Pausene kan være ganske variable, med 1,5 times pause mellom løpene, 2 timers pause, 1-4 timers pause. Så det skal planlegges godt at man ikke går sulten rundt. Typisk har man med seg brød med noe pålegg, frukt og drikke, og kan småspise litt hele tiden. Andre store land har en riskoker med, og rytterne kan «småspise» ris mellom løpene. Typisk kan det være 1-2 timer mellom scratch og tempoløp, 2,5-3 timer mellom tempo og eliminasjon, og 1 time mellom eliminasjon og poengløp. Ofte er en konkurransedag fra vi møter kl. 11 i hallen og tar hjem kl. 21 om aftenen. Er vi heldige bor vi nærme banen, og kan ta 1-2 timers pause på hotellrommet i den største pausen.
Etter siste løp er det bare pakking som gjenstår, finne noe mat og planlegge avreise dagen etter. Er vi heldige kan vi sove i 8 timer, men er vi uheldige får vi kun 3-4 timers søvn før reisedagen starter igjen. Det kan være hardt å reise så mye noen ganger, men jeg elsker sykkellivet og nyter virkelig å være på tur, konkurrere og alle de nye utfordringene vi møter på veien!
Hvordan ser din typiske reise-konkurransedag ut for UCI baneløp?
Foto: Anita Yvonne Stenberg