Hvordan kombinere jobb med toppidrett?

Toppidrett er en fulltidsjobb. Sykling krever mange, mange timer med trening – og hvis man ønsker å bli best finnes det ingen snarveier. Dessverre er toppidrett noe man ikke blir rik på – tvert imot tømmer det lommeboka ganske bra. I Norge er idrett basert mye på frivillig arbeid. Vi er en nasjon som elsker idrett, men samtidig en nasjon som er preget av janteloven. Vi dyrker ikke våre toppidrettsutøvere på samme måte som f.eks Øst-Europa.

«Man skal bare delta», blir det ofte sagt. Men deltakelse fører ikke til medalje. Og skal man være en del av landslaget og leve opp til kriteriene til Olympiatoppen skal man være en medaljekandidat.

Selv strever jeg hvert år med å få sponsorer. Jeg har noen trofaste sponsorer som hjelper meg, men det betaler ikke husleia. Jeg har prøvd å leve på stipend og støtte, men det kunne ikke gå rundt og jeg ble mer stresset over min egen økonomi enn at det gavnet meg som toppidrettsutøver. Så jeg fikk jobb.

Hvordan kan toppidrett henge sammen med jobb?

Dessverre finnes det ingen lett utvei, og man er nødt til å finne en jobb som aksepterer deg som toppidrettsutøver og en jobb som ikke krever at du gir for mye av deg selv. Jeg var ærlig fra start og fortalte at syklingen betyr alt for meg og at det er det jeg vil. Men at jeg også ønsker en motiverende jobb i godt fellesskap og alltid yter mitt beste når jeg først går inn for noe.

Som toppidrettsutøver har jeg man mange gode kvaliteter som etterlyses i arbeidslivet. Stå-på mot. Konkurranseinstinkt. Tilpasningsdyktig og tolerant. Open-minded. Man er vant til å ofre seg for andre og man er vant til å kjempe for sin egen seier. Dog er man også litt egoistisk. Og her kommer ofte problemet inn. Treningen kommer først, jobben er sekundært.

Men det er mulig å finne gode arbeidsgivere. Hvis man er fleksibel. Selv er jeg utdannet ernæringsfysiolog, men visste godt at dette var et yrke som ikke ville la seg kombinere med toppidrett. Jo, hvis jeg ble selvstendig. Men det å være selvstendig og ny er ikke en lett kombinasjon. Jeg ønsket å finne trygghet i jobben, hvor jeg møter opp, gjør det jeg skal og drar igjen.

Jeg var heldig og fant den perfekte jobben. Norsktalende kundeservicemedarbeider i et litt mindre firma, Hobbii. Et voksende firma som selger garn, og tilbehør til garn og strikking til hele Skandinavia, store deler av Europa og resten av verden. En jobb hvor jeg sitter og svarer på mail og tar telefon. En jobb hvor jeg som regel møter opp på kontoret, men også har mulighet til å jobbe hjemmefra. Og selvfølgelig kun deltid. Man blir ikke rik, men det løper rundt. Jeg har ikke råd til hverken bil eller egen leilighet. Men jeg får tid til å trene fulltid og det gir en økonomisk trygghet. Jeg er fortsatt helt avhengig av mine sponsorer, men jeg vet at jeg har tak over hodet og mat på bordet hver måned.

Jeg trodde ikke jeg ville bli glad for å jobbe, og var veldig negativt innstilt i starten. Men det er en jobb jeg faktisk har blitt utrolig glad for og et sted hvor jeg gleder meg til å komme de 3 dagene i uken jeg skal på jobb. Miljøet har selvfølgelig også mye å si. Det er et veldig ungt og friskt miljø, med koselige kollegaer som alltid er i godt humør. Og en veldig snill og forståelsesfull sjef. Selvfølgelig skal det gå begge veier. Min sjef viser stor fleksibilitet ovenfor meg. Noe som gjør at jeg også viser stor fleksibilitet ovenfor henne dersom noen dager skal byttes om eller hun trenger ekstra hjelp noen ganger. Så kan jeg hjelpe henne hjemmefra eller hvor jeg befinner meg i verden. Og om det er en mandag, fredag eller lørdag er hipp som happ for meg. Treningen bestemmer hverdagen, og hvis jeg har tid en søndag fordi jeg ikke har mye trening, kan jeg likevel yte en innsats på jobb, i stedet for å presse det inn en onsdag hvor jeg har 2 treningsøkter.

Foto: Anita Yvonne Stenberg

Så hva skal man se etter når man ønsker ny jobb?

Det er ikke lett å finne drømmejobben. Men dersom man satser på idretten skal man først og fremst finne en deltidsjobb. Deretter skal man finne en jobb som ikke er for fysisk eller mentalt krevende, da man skal være klar til å yte sitt beste til treningen. Men det skal ikke være kjedelig heller, for det gir negativ energi. Det skal være noe man trives med og et sted med et sunt og godt arbeidsmiljø. Og det viktigste av alt; kollegaer og en sjef som forstår og respekterer ens idrett og som lar en prioritere idretten først. Og man skal være god til å planlegge. Jeg lager alltid et forslag til arbeidsdager som strekker seg over et halvt år. Det gir min sjef ro på hvilke dager jeg kommer, samt at det gir meg selv ro på at jeg får fri til det jeg skal. En jobb som gir frihet under ansvar og en jobb som er fleksibel fra begge parter.

På mange måter skulle jeg ønske jeg ikke gjorde annet enn å sykle. Det ville gi meg mye mer tid til å fokusere, reise uten å tenke på at en plan skal gå opp i en høyere enhet, ha tid til å restituere bedre og ha tid til de siste små viktige detaljene som skiller nr. 1 fra nr. 2. Men samtidig er det deilig å ikke tenke sykkel hele tiden. Komme til et annet miljø hvor folk synes du er verdens beste bare du sykler 20 km, og hvor du får anerkjennelse bare for det at man gidder å trene. Og ikke minst, det å høre hva «normale» folk holder på med, og den følelsen av at jeg vet at jeg gjør det jeg elsker mest av alt i verden. Sykle og kun sykle.

Foto: Mathew Chan Tin og Anita Stenberg

Kommentarer

kommentarer