Her kommer del 2 om oppsett av dempere, denne gangen bakdempere. Dersom du ønsker å lese del 1 om framdempere kan du gjøre dette her. Del 2 kommer til å handle om bakdempere, også her med min Birk Attack med DT swiss x313 bakdemper som eksempel. Birk Attack er en aggressiv sykkel med kort vandring, så her er vekt mer i fokus enn mange justeringsmuligheter. Derfor er det relativt få innstillinger i forhold til dempere som er mer rettet mot downhill og/eller enduro. Ulike sykler krever også ulike justering. Der en downhillsykkel kun skal brukes nedover skal rundbanesykkelen også tråkkes oppover. Mesteparten av dette avhenger av hvordan demperopphenget er designet, men justeringen på demperen kan også påvirke mye. Det er derfor viktig å få de innstillingene rett.
De fleste bakdempere for bruk på maraton, sti- og endurosykler har en luftfjær. Det vil si at det er trykk i et luftkammer som gjør at demperen spretter ut igjen etter en kompresjon. Billigere dempere og noen dempere for Downhill benytter ei metallfjær i stedet for luftkammeret. Fordelen med luft er at trykket i kammeret/stivheten av demperen enkelt kan endres med ei demperpumpe. Da kommer spørsmålet om hvilket trykk som er passe. For gafler kan anbefalt trykk leses ut fra tabeller. Med bakdempere blir det litt mer komplisert, da ulike demperoppheng kan kreve ulike trykk av samme demper. Derfor må bakdempere settes opp ved bruk av sag. Sag er hvor mye demperen synker sammen når du sitter på sykkelen. De fleste dempere har en o-ring som brukes til å måle sag. Når du sitter på sykkelen i samme sittestilling som du ville hatt under sykling skal sagringen dyttes helt mot luftkammeret. Deretter stiger du forsiktig av sykkelen. For å finne hvor mye sag du har, måler du avstanden fra ringen til enden på luftkammeret når sykkelen står uten last. Deretter benytter du formelen. Sag verdien kan variere med hvordan du sykler og hvor mye vandring det er på sykkelen. Normale verdier for en rittsykkel er 15-25%, for grøvre sykler kan saget være het opp mot 35%.
Hvor mye sag som er riktig er avhengig av hvordan du sykler og hvordan du liker sykkelen. Lite sag vil gi en sykkel som føles stivere og kvikkere. Samtidig vil du heller ikke ha for mye sag. Hvis du hopper og kjører veldig aggressivt nedover, spesielt med sykler med kort vandring, er det lett å bruke opp vandringen og bånne demperen. Mye sag vil gi en sykkel som føles veldig myk og komfortabel å kjøre på, men den kan bli seig å tråkke, og det er fort gjort å bånne demperen.
Selv har jeg omtrent 165psi, noe som gir 18-20% sag.
Returen er det som pr. definisjon er demperen. Meningen med returdempingen er å slippe ut energien som blir ført inn i demperen ved en kompresjon sakte og kontrollert. Dette gjøres ved å flytte olje mellom to kammer. Ved kompresjon åpnes ventilen helt og oljen flyter fritt. Når demperen skal returnere til normalposisjon stenger denne ventilen, og oljen må ta veien via en annen ventil, som kan justeres. Dette er returventilen, og den justeres med en rød knott. Returjusteringen kan ikke stilles inn etter målinger, men må justeres på følelse. For å få en følelse av hva som skjer når du justerer returen anbefaler jeg å åpne den helt, sykle en tur, stenge helt og så sykle en tur til. Da kjenner du godt forskjellen på åpen og stengt. Deretter kan du justere inn litt mer slik du ønsker. I utgangspunktet vil vi ha returen så treig som mulig, men rask nok til at demperen rekker å reagere på tette slag. For rask retur vil gjøre at sykkelen føles nervøs og spretten. For treig retur gjør at sykkelen føles stiv og hard.
Hva slags terreng du kjører spiller også inn på hvordan demperen skal stilles inn. Ved røffe nedkjøringer ønsker man raskere retur enn ved typiske flytstier og bikeparkløyper.
Selv har jeg min retur som oftest 13 klikk fra helt åpen, men justerer 1 klikk i begge retninger etter behov.