I løpet av uka blir det en god del turer på sykkelen, og da er det viktig å variere både med sykkel og sykkelrute. Selv bor jeg ute i Bærum og veldig nær markagrensen. Dette passer jo perfekt for en som er glad i å sykle da mange alternative ruter ligger rett utenfor døra, uavhengig om jeg velger landevei eller en tur i skog og mark. Selv om det finnes mange muligheter i nærområdet, er det likevel gøy å ta med sykkelen på ferietur en gang i blant. Helt nye omgivelser, ruter og sist men ikke minst litt varmere temperatur er aldri feil.
Et yndet reisemål for mange sykkelentusiaster er Mallorca, men i fjor sommer var jeg så heldig å få prøve ut noen ruter i Frankrike, nærmere bestemt Antibes. Dette er ikke et typisk sted de fleste reiser på sykkelferie, men dersom man bruker Nice som utgangspunkt finnes det faktisk overraskende mange bra turer. I utgangspunktet var planen å være 3 uker i Nice og leie en leilighet med familien. Hva er ikke bedre enn å å kombinere trening og familieferie?
I forkant av sykkelturen til Nice tok jeg kontakt med sykkelklubben for å høre om noen hadde noen anbefalinger til ruter i området jeg skulle til. Etter å ha postet en status på sosiale medier fikk jeg etter kort tid mange gode forslag. Av disse plukket jeg ut noen favoritter og lastet de ned på Garmin`n. En av mine favoritter var Antibes-Col de la Madone-Antibes. I utgangspunktet ble jeg anbefalt å ta utgangspunkt i Valbonne, men det geniale med Garmin er at så fort du kommer inn på ruten er du i gang. Utvalget av garmin computere finner du her.
Med utgangspunkt i Antibes har man en fantastisk start på turen. Jeg personlig tok meg først frem til gamlebyen med festningsmuren som er kjent for sine koselige gamle og trange gater. Dette er en fin liten by å sykle i dersom man står opp tidlig før det blir for folksomt og trangt i gatene. Ut av Antibes får man strandpromenaden med Middelhavet på siden og soloppgangen i horisonten.Videre fulgte jeg promenaden hele veien til Nice med et lite avbrekk rundt flyplassen. Her er det faktisk lagt veldig til rette for syklister med gode sykkelveier. Promenaden i Nice er veldig omtalt og har en fantastisk utsikt. Også her kan det være en fordel å være tidlig ute.
Etter Nice passerer man Mont Boron. En koselig typisk tradisjonell fransk by. Deretter går veien langs kysten mot Monaco. Lettere kupert, men med utsikt over havet hele veien.
Foto: Sverre Engelstad
Så er det gjennom Monaco. Her anbefaler jeg at man tar med seg pass da kontroller forekommer. Som en liten omvei må man jo kjøre opp foran det berømte casinoet og cruise foran sammen med alle de rå bilene. Her er det verdt å nevne at politiet som regel har en del ledig tid, så her er det bare å oppføre seg. Dette erfarte jeg når jeg tok en såkalt selfie da jeg syklet forbi Casinoet. Dette falt ikke i god smak hos det lokale politiet og jeg fikk en sikkelig skjennepreken på fransk, noe som jeg ikke er veldig god i. Jeg ga politimannen derfor beskjed om at dersom jeg skulle motta noen beskjeder måtte dette være på engelsk. Skjennepreken kom derfor i en ny versjon hvor jeg fikk en forklaring på viktigheten av å holde begge hendene på styret med en demonstrasjon av dette. Heldigvis slapp jeg unna med bare en advarsel og tok meg en runde i den berømte s svingen fra formel 1 løypa. Da dette var gjort syklet jeg videre langs kysten mot Cap Martin og byen Menton.
Når du næremer deg Menton starter selve eventyret, Col de la Madon. Grunnen til at jeg valgte å ta turen innom dette stede var at jeg på forhånd visste at en god del sykkelmerker hadde gitt en rekke modeller det samme navnet. Jeg hadde derfor en antakelse om at det var verdt å ta turen innom. Col de la Madon kjennetegnes av en jevn klatring oppover med fantastisk utsikt. Du klatrer ca 1000m på 13 km, som vil si at det er en bra stigning. For meg som foretrekker å sykle i oppover fremfor nedover, var dette en sykkelrute som var mitt i blinken. På vei oppover klatret temperaturen opp mot 27 c, så her var det viktig at jeg fikk i meg nok væske. Etter bare kort tid var derfor de to vannflaskene jeg tok med tomme. Heldigvis var det en lokal drikkefontene halvveis oppe i bakken slik at jeg kunne etterfylle flaskene. Dette var ikke akkurat kildevann, men funket bra da jeg var såpass tørst.
På vei opp til toppen var veiene både trange og svingete, akkurat slik det bør være for å gi en god opplevelse. Noen trange tuneller og bratte fjellskrenter, rett og slett helt fantastisk. I tillegg var det veldig lite trafikk på veien opp til toppen, og det tror jeg var greit med tanke på fremkommeligheten.
På toppen finner man det tradisjonelle skiltet man bør ta bilde av før nedturen starter. Toppen er faktisk ikke det fineste punktet da det ligger litt inn i fjellet og har derfor ikke den beste utsikten. Skal du ta et bra bilde anbefaler jeg deg derfor å gjøre dette før du kommer helt opp.
Foto: Sverre Engelstad med sin Fuji Transonic DI2
På vei nedover var partiet heldigvis ikke like bratt, da veien gikk mer innlands og hadde en del sletter. Ned fra fjellet var det nesten 3 mil med nedoverbakke som gjorde at jeg fikk god tid til å tråkke ut syra. Litt slakke motbakker, men stort sett nedoverbakke. Resten av turen ned til Nice var preget av flott terreng, men også en noe mer trafikk. Totalt sett var utsikten noe bedre på vei opp enn ned, men det er ingen tvil om at veien ned også var preget av flotte sykkelveier gjennom både små landsbyer og skogområder. Ved bunnen av fjellet kom jeg ut ved promenaden i Nice igjen og fulgte deretter bare samme vei tilbake. Veien tilbake var derfor noe mer folksom, men som nevnt er det lagt bra til rette for syklister som gjør det veldig greit å sykle der.
Etter drøye 6 timer kom en fornøyd, svett og sliten syklist tilbake med et stort smil. Da gjensto bare restitusjon og ferie den dagen. En bedre sykkelrute og start på dagen er vanskelig å få.
Avslutningsvis kan ærlig si at at dette er en sykkelrute som virkelig er til å anbefale. Del din favoritt sykkelrute eller andre tips til sykkelturer i utlandet ved å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet.