Innstilling av tempo- og triatlonsykkel – Hva er forskjellen?

Av: Per Morten Ellingsen

Temposykkel etter UCI regler eller triatlonsykkel?

Det er forskjellige regler som gjelder for innstilling av temposykkel avhengig av om man sykler temporitt under UCI-regler (Union Cycliste Internationale), eller om man bruker sykkelen i triatlon. Videre er det også forskjellige regler for hvordan selve sykkelen kan være utformet. Kort fortalt, er det strengere regler for temposykling (UCI) enn det er for triatlon. Dette vil si at en sykkel/sykkelinnstilling som er godkjent for temposykling (UCI) alltid også vil være lov å benytte i triatlon bortsett fra i ITU «draft legal» som ikke regnes som temposykling. Derimot vil ikke en triatlonsykkel/sykkelinnstilling alltid være lovlig å benytte i et UCI temporitt. Sykler som er godkjente til bruk i UCI har et merke på rammen som viser at de er godkjente. På bildene nedenfor ser du hvordan dette merke ser ut.

Kort innføring av regelverket til UCI

For en rask og enkel, men god innføring i UCIs-regelverk for innstilling av temposykkel anbefales denne videoen fra NCF. Kort oppsummert fra videoen, ser vi at setetuppen skal være 5 cm bak senter av kranken, og at avstanden fra senter av kranken til fremste delen av styrefremspring (tuppen av tempobøyler) skal maks være 75 cm (med unntakene som nevnt i videoen). Dersom du ønsker å vite flere detaljer rundt regelverket for selve utformingen av sykkelen og innstillingene med forbehold i de endringene som kom i 2017 kan du lese mer om dette på sykling.no. Legg merke til at noen av reglene her ikke er oppdaterte og stemmer i henhold til de endringene som ble gjort i 2017. For å se de komplette oppdaterte reglene finnes det en engelsk versjon på uci.ch. En av de store forskjellene mellom den norske og engelske versjonen er blant annet den nye regelen om at selve sete skal være mellom 24 og 30 cm langt. Tidligere skulle det bare være mellom 24-27,5 cm. I den norske versjonen står det også at både setet og underarmene skal være horisontale, men nå gjelder maks 9 grader helling på setet. Bildet under gir en god illustrasjon på dette. Tallkodene som er påført viser til nummeret på regelen som gjelder for aktuell sykkeldel/innstilling.

Regel 1.3.023

Med rødt på bildet finner vi igjen regel 1.3.023 som forklarer hva avstanden mellom styrefremspring til senter av kranken skal være. Regelen sier «For individuelle temporitt, og for individuell og lag forfølgelse, kilometer og 500 m tempo og rekordforsøk på banen, kan det benyttes styreframspring. Avstanden mellom den vertikale linjen som går gjennom kranken og fremste del av styreframspringet må ikke overstige 75 cm». En annen regel som er verdt å merke seg er regelen som horisontale underarmer som finnes i den norske utgaven av reglene på NCF sine sider. Bilde under gir en god illustrasjon av dette.

Regel 1.3.024

Videre er det også verdt å merke seg regel 1.3.024 som i praksis skiller utformingen av en tempo- og triatlonsykkel. Regelen sier«Det er ikke tillatt å benytte utstyr som er laget for å minske, eller som har minskende effekt på luftmotstand, slik som vindskjerm eller lignende». Videre definerer også regelen ulike begreper som beskytelsesskjerm og strømlinje.«En beskyttelsesskjerm skal defineres som en fast komponent som virker som en vindskjerm eller windbreaker for å beskytte andre faste elementer på sykkelen med den hensikt å redusere dens luftmotstand. En strømlinje form skal defineres som et tillegg eller at en del av sykkelen gjøres strømlinjeformet. Dette er tillatt så lenge forholdet mellom lengden og diameter ikke overstiger 3». For en triatlonsykkel har aldri det sistenevnte vært gjeldende, altså 3:1 som sier noe om forholdet mellom lengde og diameter. Dette 3:1 forholdet sier at lengden (i fartsretningen) på en del av sykkelen ikke kan være mer enn 3 ganger bredden av den samme delen. Er for eksempel setepinnen på en UCI temposykkel oval/dråpeformet, kan den ikke være mer enn 9 cm i fartsretning dersom den er 3 cm i bredden. Det betyr i praksis at selve utformingen av sykkelen kan gjøres mer aerodynamisk på en triatlonsykkel enn hva som er tillatt på en UCI godkjent temposykkel. Enkelte produsenter har derfor laget to varianter av temposyklene, en som er UCI godkjent og en som er optimalisert for triatlon. Det som skiller triatlonvarianten fra den andre varianten er at den enkelte av bestanddelene for rammen er mer «flattrykket» sideveis, nettopp fordi man ikke trenger å forholde seg til forholdet 3:1. Fordelen med dette er at det gir bedre aerodynamikk. Nedenfor ser du et bilde av de to variantene, den grå sammen som er UCI godkjent og den rød rammen som er en triatlonspesifikk.

NB! Fra 2017 er regelen også endret for UCI godkjente sykler. Dvs. at det er spesifikt fastsatt at 3:1 forholdet IKKE gjelder for ramme og gaffel. Det vil derfor være grunn til å tro at triatlonvarianten er UCI godkjent nå fra 2017. Slik er det dessverre ikke og det finnes andre regler/mål på rammekonstruksjonen en triatlonramme ikke blir UCI godkjent.

En annen viktig forskjell mellom triatlon og temposykkel er at regelen om horisontalt sete og horisontale underarmer ikke gjelder. Et bilde som illustrer dette godt er triatleten TJ Tollaksens sykkel på bilde under som selv hadde fått UCI kontrollører ville reagert på.

Spesifikk informasjon om triatlonsykkel

Angående hvilke regler som gjelder for en triatlonsykkel, og innstillinger av denne, skal jeg faktisk ikke si så veldig mye om i dette avsnittet, av den enkle grunnen at det rett og slett ikke er nødvendig. Jeg har selv sikkert deltatt på et tresifret antall triatlonkonkurranser av ulik art og lengde, inkludert 5 Verdensmesterskap, Europamesterskap og en rekke Norgesmesterskap. Jeg har konkurrert både i regi av WTC (World Triathlon Corporation) og ITU (International Triathlon Union), og det har aldri vært et tema å måle eller kontrollere sykkel/sykkelinnstillinger ut over det sikkerhetsmessige som at bremser fungerer og at man har hjelm. Faktisk har jeg hørt følgende på Race briefing ved flere anledninger «Ser det ut som en sykkel, så er det nok en sykkel». Dette betyr at dersom du kjøper en sykkel, og tilhørende utstyr/deler som finnes på markedet kan du stort sett benytte dette i triatlon. Likevel ønsker jeg å gjøre en kort oppsummering av de viktigste reglene for en triatlonsykkel slik at du er sikker på at sykkelen din blir godkjent ved deltagelse i ritt. Dersom du ønsker å se hele regelverket kan du finne dette her.

Regler for triatlon: 

• Sykkelen kan ikke ha platehjul foran
• Bremser på begge hjul er påbudt
• Sykkelen må ha frikrans som vil si at hjulene må kunne rulle uten at pedalene går rundt
• Sykkelen må være sikker å sykle på
• Sykkelen kan maks være 2 meter lang og 75 cm bred
• Setetuppen kan være inntil 5 cm foran senter krank og inntil 15 cm bak senter krank
• Sykkel med motor er ikke tillatt
• «Utradisjonelle og uvanlige sykler» er kun tillatt når de blir godkjent av hoveddommer før start. Et eksempel på en slik type sykkel som vil være gjenstand for kontroll opp mot reglene er liggesykler. Her er det verdt å merke seg at plasseringen av setet i forhold til krank mest sannsynlig ikke vil bli godkjent…

NB! Når det kommer til regler for syklister på profesjonelt nivå som deltar i konkurranser som for eksempel ITU triatlon er det viktig å merke seg at det finnes særregler for både sykkel og gjennomføring av selve konkurransen. Dette er et tema jeg ikke skal gå dype inn på, med tanke på at de som konkurrerer på dette nivået ikke er målgruppen for dette innlegget.

Kort oppsummert kan vi si at man i triatlon kan bruke det som finnes av sykkelrammer, tempostyrer og setepinner osv. I tillegg kan man også nesten helt uten begrensninger tilpasse sittestilling slik man ønsker. I de langt fleste tilfeller er man derfor mer begrenset av det som er fysisk mulig å få til av justeringer i posisjon på utstyret man har, enn hva man er begrenset for av regelverket. Man kan ha hendene nærmest vertikale som en skjerm foran ansiktet som TJ Tollakson hadde på bildet, og man kan ha setetuppen foran senter av kranken om man ønsker dette. I tillegg kan også rammer, rør og utstyr gjerne være i forholdet 7:1, altså bortimot vingeformet. Alt dette gir mange muligheter.

Sittestilling på triatlonsykkel

Når det kommer til sittestillingen på en triatlonsykkel finnes det ikke en posisjon som er raskest for alle. Vi er ikke like noen av oss, hverken i kroppsfasong/proporsjoner, bevegelighet eller styrke. Dersom du ønsker  lese mer om posisjonen/sittestillingen til de beste langdistanse-triatletene i verden kan du gjøre dette her.

Det mest fornuftige jeg kan si om sittestilling i triatlonsykling er at dersom det ser raskt ut, så er det nok også det. I dette ligger det selvsagt litt underforstått at et lavt frontparti/hode, samt smale armer og skuldre er noe å søke å få til. Dersom posisjonen blir så ekstrem at man ikke klarer å sitte slik mer enn 10 minutter, ja da vil ikke posisjonen være særlig rask dersom man skal sykle 180 km som man vanligvis gjør på Ironman-distansen.

«Ser det raskt ut» er ikke et utsagn som godt beskriver måten man justerer sittestillingen på. For de som ikke har studert «ørtentusen» artikler om temaet slik jeg selv har gjort, så er en sykkeltilpasning absolutt veien å gå. Bare pass på å si ifra om at du skal sykle triatlon og ikke UCI temporitt. Som dere ser på bildet under med alle målesensorene, så endte jeg selvsagt opp med sykkeltilpasning i tillegg til å bruke min egen kunnskap innhentet fra artikler. Heldigvis ble det bare mikroskopiske endringer på stillingen.

Hvordan stille inn sykkelen selv?

Velger du å sette opp din egen sittestilling, er det en del grunnleggende ting som kan være greit å ta utgangspunkt i som blant annet setehøyden. Setehøyden er ca den samme som på en vanlig landeveissykkel, men mange har gjerne 0,5-1 cm høyere på sete på tempo/triatlon enn på vanlig landeveissykkel. Setehøyden for landeveissykling kan grovt fastsettes på følgende måte:

Still deg med nesa inn mot veggen. Få en som kan hjelpe deg med å sette en 3-4 cm tykk bok i 90 grader mot veggen og løfte den opp i skrittet, gjerne med ryggen av boken opp. Det vi skal simulere er det samme som skjer når vi sitter på sykkelsetet og slipper bena fra pedalene. Når hjelperen nesten har løftet deg opp fra gulvet setter du et merke på oversiden av boka. Her er det viktig at du har målt beinlengden din. Gjør det gjerne et par ganger så du er sikker på at du har fått riktig mål. For å finne korrekt setehøyde ganger vi videre lengden med 0,883. Her skal du legge til eller trekke fra ut fra lengden på dine krankarmer. 0,883 er for 172,5 mm lange krankarmer og vanlige klikkpedaler. Har du en benlengde på 85 cm, vil setehøyden (målt fra senter krank og opp til toppen på setet, der du sitter) altså være: 85cm x 0,883 = 75cm.

Viderevil jeg anbefale å starte med en setetupp midt over senter krank. Men hvorfor sitter vi lenger fremme på en triatlonsykkel enn det vi gjør på en UCI temposykkel? Vel, det er ikke bare fordi vi har lov til det, men det er fordi vi vil ha lavt frontparti. Hvis vi da sitter langt bak vil vi ikke «lukke» vinkelen i hoften, altså ved at lårene nærmest slår oppi magen når vi tråkker. Dette ønsker vi ikke av flere årsaker. Videre viser det seg at når man flytter setet langt frem, vil mange ikke klare å få like mye kraft ned i pedalene som man gjør med setet lenger bak. Det blir altså viktig å finne en posisjon som gir liten luftmotstand og mulighet til å produsere nok watt i tråkket.

I mangel på et bedre bilde, kan et gammelt bilde vise en ok utgangsposisjon. Legg merke til de to 90 graders vinklene man ønsker å få til. Vi ser også at anbefalt vinkel i kneleddet er ≤ 155 grader. Dette vil man få ved å benytte formelen som er beskrevet i avsnittet lenger opp. Er du ny i forhold til tempo/triatlonsykling, kan posisjonen på bildet være en grei start. Selv sitter jeg i dag mye mer «aggressivt» dvs. lavere med overkropp/hode. For å beholde 90 gradersvinkelen ved hofte/sete, har jeg flyttet setet en god del lenger frem, og litt opp. Videre så er selvsagt styret da flyttet lenger frem og ikke minst ned, som selvfølgelig var hele målsettingen. Nemlig å få overkroppen lavere i front, mer horisontal, og dermed fange mindre luft. En mer krevende posisjon, men også raskere. Når du ser på bildet ser man at dersom styret hadde blitt flyttet ned uten å gjøre noe med sete ville hoftevinkelen blitt mindre, og dermed en noe mer «anstrengt» posisjon. Vi trenger tross alt god blodgjennomstrømning ned til beina når vi tråkker, noe som blir begrenset dersom vi skviser vinkelen i hofteleddet helt sammen. I tillegg er det i triatlon ekstra ugunstig med skviset vinkel i hofteleddet med tanke på at man skal løpe etter syklingen.

For de matematisk interesserte kan man også regne seg frem til et bra utgangspunkt for riktig «drop». Drop er forskjellen på høyden fra setet og ned til albuehvilerene. Sett sykkelen på et flatt gulv og mål avstanden fra gulvet og opp til toppen av setet. Kanskje ca 100 cm? Gjør det samme fra gulvet til albuehvilerene. Kanskje 90 cm? Forskjellen på 10 cm i dette tilfellet er «drop». Dersom du er interessert i å vite hva formelen er for å regne ut passende dropp se bilde nedenfor.

I formelen er «C» drop, og «D» er setehøyden din. Videre endres formelen litt avhengig av hvilke setevinkel du har, altså hvor «bratt» eller langt frem du sitter. En bratt setevinkel betyr at sete er langt fremme. Setter du sete så langt frem at midten av sete eller der du sitter på sete er midt over kranken blir setevinkelen 90 grader. Merk deg at dette nok er umulig å få til på «normale» sykler. Vanlig i triatlon er fra 76 til 82 grader. Jo mer «aggressivt» man sitter, jo lenger frem er sete, og jo større blir dermed setevinkelen. Sagt på en annen måte «større setevinkel tillater større drop, ref. det som ble nevnt om egen endring av posisjon uten å lukke hoftevinkelen». I regneeksempelet over mitt regnestykke hører dette sammen med posisjonen på det gamle bildet med de røde og blå strekene. I dag sitter jeg med ca en 81 grader setevinkel og har selvfølgelig vesentlig større drop. Dette betyr at albuehvilerene (tempostyret) er mye lavere, siden setehøyden er ca den samme.

I dag er mitt regnestykke: (Med en setehøyde på 70,5 cm og setevinkel på ca 81 grader)

Drop: 0,005 x 70,52 – 0,1925 x 70,5 – 1,5 (±1,5) = 24,8 – 13,6 – 1,5 (±1,5) = 9,7 cm (±1,5 cm)

Jeg makset ut formelen ved å legge til 1,5 cm, og endte da opp med 11,5 cm drop. Jeg har så videre gradvis økt dette og sitter nå med ca et 12,5- 13 cm drop. Ikke radikalt, men ganske mye når jeg kun er 170 cm høy. Det interessante er at jeg ved sykkeltilpasningen endte opp i temmelig nøyaktig samme posisjon som jeg hadde regnet meg frem til matematisk. Min konklusjon er derfor at dersom jeg skal endre noe på denne stillingen må det bli på bakgrunn av en tur i vindtunnel, og det hadde jo absolutt vært interessant.

Lykke til med tempo- eller triatlonsyklingen!