Det er ikke vanskelig å finne vondter eller andre årsaker til å skofte treninga når det er kaldt og surt ute. Eller man rett og slett bare heller har lyst til å gjøre andre ting.

Når man først kommer seg ut kan det skje de fleste at man er så langt nede at man har mest lyst til å sykle av veien og satse på at sykkelen ikke lar seg reparere på stedet. Personlig satt jeg med den følelsen de 6 siste milene på en forferdelig langtur i fjor sommer. Det ga imidlertid en ekstra boost da jeg hørte mumling fra en eks-offiser i feltet bak meg om at den type selvpining «skaper karakter».

Apropos vondter og viljestyrke. Banesyklisten Azizulhasni Awang slo kolbøtte under VM i Keirin i helga og fikk med seg deler av parketten i samme slengen. En 20 cm lang flis gjennom leggen.

Til tross for dette kom han seg på beina og syklet inn til en 3.plass. Det er hva vi kaller en ekte hardhaus! Her er episoden alle snakker om:

Herr Awang er for øvrig på beina igjen og kan sykle som normalt om et par uker. Du? Avgårde på trening umiddelbart og HTFU!

Foto: bigringriding.com