Stikkordarkiv: Sykkel

Den rosa ekspansjon

Publisert av
Svar

NYE VEIER: Giroen blander romantikk og nytenkning på en gunstig måte. (Foto: Fotoreporter Sirotti)

Michele Acquarone er en ambisiøs mann. I flere år har han hatt mål av seg å modernisere Giro d’Italia. Nå som top dog i RCS Sports har han alle muligheter til å gjøre nettopp det. Den nye medieavtalen med det sykkelspesialiserte PR-byrået Shift Active Media er definitivt i tråd med disse ambisjonene. For selv om de ikke alltid har vært slik, setter nå Giro-organisasjonen en helt ny og hevet standard for hvordan man kommuniserer med et stadig mer globalt sykkelpublikum.

Som alle store sykkelritt er Giroen et komplekst vesen. På den ene siden prosjekterer det et sett verdier og normer, samt en stor porsjon lidenskap. På den andre siden er det også et kommersielt arrangement i konkurranse med mange andre om TV-seere. Det er i denne dobbeltheten at Giro d’Italia finner sin egenart, og Acquarone finner sin utfordring når han tar opp kampen mot sykkelsportens la Doyenne hva gjelder grand tours – Tour de France.

Giro d’Italia har naturlig nok en unik, italiensk feel som er karakteristisk for rittet, men som ikke påkjærer seg eksklusivt til italienske hjerter. Mange av sykkelsportens mest entusiastiske, ikke-italienske fans er glødende opptatt av Giroen.

Likevel har rittets arrangører lenge operert tilsynelatende i uvitenhet til Giroens brede tiltrekningskraft. Giroens historiske antagonisme mot omverdenen og rittets innesluttete fasong, er en refleksjon av den italienske tifosis sjåvinistiske natur.

Noe som illustreres godt med å huske hvordan Anquetil vant 1960-utgaven foran hjemmehåpet Nencini på tross av at han ble holdt igjen på Gavia-passet, eller hvordan Fignon ble hindret av et absurd lavtflygende TV-helikopter på den avgjørende tempoetappen, slik at Moser vant 1984-utgaven.

Disse verdiene er heldigvis, sakte men sikkert silt ut av Giro-organisasjonen, men Acquarones mantra er så definitivt ikke del av tifosiens vokabular, noe som til tider vil gjøre han upopulær som den moderne, kosmopolitt han tilsynelatende er. Som f.eks da Acqua a Sapone, med Stefano Garzelli på laget, ble vraktet til fordel for det heller uprofilerte Team NetApp-laget. Likevel forfekter Giro-sjefen et uunngåelig imperativ i et teknologisk digitalisert mediebilde hvor kampen om oppmerksomheten er stadig mer tilspisset.

Hvis Zomgeman-regimet endte tragisk med en uforskyldt og tragisk ulykke, men med et selvpålagt intetsigende ritt, har Acquarones innledning som the pink admiral vært et bardust og oppløftende bekjentskap. Med Shift Active Media sin livsstils-orienterte kommunikasjonsstrategi tilpasser Giroen seg et stadig mer globalt publikum og vil fortsette å vokse – rett under den galliske nese. For om ikke fransk-italienske relasjoner var anstrengt fra før, blir nok skulderpositurene rundt Proudhommes kontor mer anspente enn noen gang, nå når Acquarone setter en helt ny standard.

Kan HTC-Highroads lagkultur måles? Tja, kanskje…

Publisert av
1

Slutten av året nærmer seg og som vanlig dukker det opp en mengde statistikk på sykkelsesongens hendelser og aktører, og ikke minst dertilhørende analyse av varierende kvalitet. Sykkelblogg vil ikke være noe dårligere og bidrar med en uhøytidelig kvalitativ analyse.

Man kan lese om de mest-vinnende rytterene (Gilbert, Sagan og Kittel), hvilke lag som hadde flest seiere (HTC, Sky og RadioShack), samt hvilke nasjoner som var mest suksessrike (Italia, Frankrike og Spania).

En statistikk som Sykkelblogg har sett litt nærmere på er hvilket lag som hadde flest ulike ryttere på pallen i 2011. Ut i fra slike data kan man spekulere i flere korrelasjoner og teste ut ulike hypoteser – som f.eks:

1. Sør -og øst-europeiske lag (som Lampre, Astana osv.) er gjerne mer totalitære enn de nyere, mer anglofile lagene (som SKY, HTC og Garmin osv.)
2. Lagene med antatt høy kvalitet vil ha pallplasseringer fra flere ulike ryttere enn lag med antatt lav kvalitet.
3. Lag med en tydelig multi-nasjonal profil vil ha pallplasseringer fra flere ulike ryttere enn lag med en mer homogen profil mtp nasjonalitet.

Dataene, som kun gjelder de 18 World Tour-lagene for 2011, er hentet fra det kjente sykkelnettstedet Cycling Quotient.

Ag2r 53,3
Astana 39,4
BMC 33,3
Euskaltel 36
HTC 62,9
Katusha 59,4
Lampre 42,9
Leopard-Trek 59
Liquigas 48,3
Movistar 53,7
OmegaPharma 35,7
Quick Step 57
Rabo 61,9
SaxoBank 46,4
SKY 53
Garmin 50
RadioShack* 54,7
Vacansoleil 55,1
Gjennomsnittsverdi 50,1
*Uten Lance Armstrong Dataene er oppgitt i prosent

Tar vi for oss den første hypotesen – at sør -og øst-europeiske lag er gjerne mer totalitære enn de nyere, mer anglofile lagene – finner vi litt støtte for dette i dataene. Med totalitære mener vi at strukturen i laget er sterkt hierarkisk og/eller at man rendyrker en sterk leder fremfor kollektivet. Astana vil være det ideelle eksempelet for denne kategorien. Dataene viser at 4 av 6 (Astana, Katusha, Movistar, Euskaltel, Lampre og Liquigas) lag i denne kategorien scorer under gjennomsnittsveriden (50,1%) – særlig Astana og Euskaltel har lave verdier med henholdsvis 39,4 -og 36 %. Men verdiene til BMC (33,3) og Katusha (59,4) bryter med logikken i hypotesen, likevel er jeg tilbøyelig til å tilskrive kvaliteten i de to lagene som årsak til avviket. Men det antyder sterkt at «kvalitet», snarere enn «kultur», forklarer hvorfor noen lag har høyere spredning hva gjelder pallplasseringer enn andre. På den annen side har lag basert utenfor sør -og øst-europa gjennomgående høy spredning (sett bort i fra OmegaPharma og BMC).

Sammenhengen mellom kvalitet og spredning virker sterk. Selv om lagene AG2R og Vacansoleil scorer over gjennomsnittet. Med all respekt, er vel det noe overraskende.Dog har begge lag nokså få antall seire i 2011, hverken AG2R eller Vacansoleil er topp 10 i på den rankingen. Men lag som Euskaltel og OmegaPharma er vel gjerne litt mer hetrogene mtp kvalitet. Kvalitet-variabelen vil også virke sammen med kultur-variabelen i disse to tilfellene – to eldre lag myntet på tradisjonelt hierarki.

Hypotesen om nasjonalitet er basert på at lag med mange forskjellige nasjonaliteter (spesielt de utenfor sykkelsportens tradisjonelle land: Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Italia og Sveits) ofte har beveget seg bort i fra tradisjonelle verdier, som f.eks strengt hierarki, nettopp fordi de er eksponert for et større antall og nye verdier. Funnene tyder på at en slik hypotese kan ha noe for seg, når multi-nasjonale lag som HTC, RadioShack og SKY (og til dels Leopard-Trek) scorer godt over gjennomsnittet. Gitt at laget har kvaliteten vil en høy grad av multi-nasjonalitet gjerne gi større spredning av ryttere som havner på pallen i løpet av året. OmegaParma er et veldig belgisk lag, som hadde mange pallplasseringer i 2011, men relativ lav spredning. Likevel finnes det ikke et tydelig mønster i dataene som gjør at variabelen har noen stor forklaringskraft.

Ganske interessante data som gir grunnlag for mange aritge hypoteser, uten at vi kan trekke de altfor store sluttningene. Men gjerne et utgangspunkt for å vurdere kvaliteten og kulturen som råder i World-Tour lagene.

Innspill til «analysen» mottas med glede i kommentarfeltet.

London-OL inviterer flere til fest på Box Hill

Publisert av
Svar

Nylig kunne London2012-arrangørene melde at antall tilskuere som slipper opp på Box Hill blir langt høyere enn først antatt. Box Hill, som stiger gjennomsnittlig 5% over 2,5 km, skal bestiges hele ni ganger under herrenes OL-fellesstart.

Etter en serie av økologiske undersøkelser hadde London Organising Committee of the Olympic Games (LOCOG), i fellesskap med Surrey County Council og the National Trust, funnet ut at kun 3,400 tilskuere i utgangspunktet ville få plass på vakre Box Hill.

Den britiske sykkelfansen var i umiddelbar harnirsk og kritiserte LOCOG for at de ikke forhørte seg med landeierne da de la opp løypen gjennom et såpass verneverdig område.

Da London-Surrey Cycle Classic 2011, den såkalte olympiske testeventen, gikk av stabelen ble området rundt Box Hill regelrett omgjerdet og det hele ble en nokså ekslusiv affære. Bakgrunnen for restriksjonene er at Box Hill har status som Site of Special Scientific Interest (SSSI). I området er det funnet spesielle sommerfulgarter og uvanlige orkidévarianter(!)

AVSPERRET: Høyt sikkerhetsnivå under London-Surrey Cycle Classic 2011. Bilde fra Cycling Weekly

Til tross for naturens fantastiske mirakler i området (innsett syrlighet), har altså kritikken høstet resultater og arrangørene har gitt signaler om at så mange som 15,000 tilskuere kan belage seg på en sykkelfest utenom det vanlige neste sommer. De fleste av disse vil utvilsomt forsøke å finne plass på delen av stigningen som heter «Zig-Zag Road», hvilket er Box Hills bratteste parti. LOCOG har i sampsill med lokale myndigheter utredet muligheten for å utvide veien flere steder på stigningen, samt skjære ned skog enkelte steder – hvilket altså gir rom for flere skuelystne.

Stigningen ligger idylisk plassert ved Mole-dalen i Surrey og har en kontinental feeling med sine 3 serpentinsvinger – dog ikke av alpinske dimensjoner vil uansett Box Hill invitere til angrep fra ryttere som vil unngå en massesprint i London. Box Hill er derfor utvilsomt OL-traseens største høydepunkt.

Det er ikke bare London2012-arrangørene som sliter med miljøbevegelsen. Tour de France-arrangør ASO har en liknende konflikt gående med det franske miljøparitet Europe Écologie Les Verts i forbindelse med etappen til skistedet La-Planche-des-Belles-Filles neste år. Les mer her.

Spektakulært gateritt – downhill style

Publisert av
Svar

At sykkelsporten vokser i Norge er det ingen tvil om. Men hvis den skal forsette å vokse er det viktig å sette fokus på hvor allsidig sporten er. Sykkel som idrett har et mangfold av grener som potensielt kan rekruttere mange forskjellige talenter. En gren som Sykkelblogg.no særlig ønsker å se mer av i Norge (hvis den i hele tatt fins) er såkalte city downhill -eller downtown races. Både fordi slike utforløp er usedvanlig fartsfylte og underholdende, men også fordi løpene arrangeres i urbane områder hvor det er lett å tiltrekke seg skuelysne.

Den chilenske havnebyen Valparaiso, også kalt Stillehavets juvel, har et årlig UCI utforløp som har blomstret med årene, og tiltrekker seg stadig mer tilskuere i gatene og mer profilerte ryttere på startstreken. Traseen er rask, så vel som teknisk krevende og levner intet rom for feilskjær. På vei ned til målseilet stuper rytterne ned trapper, hopper over gatenivå og takler ramper satt om mot vegger, mens lokalbefolkningen står tett inntil løypen. Helt ellevilt!

Legg spesielt merke til hunden som plutselig dukker opp!

Sykkel og sex!

Publisert av
Svar

Et av de mest fascinerende trekkene ved sykkelsporten er hvordan man kobler en fremtidsrettet filosofi sammen med tradisjonsrik identitet. Man vil at sporten skal vokse og bli sterkere, men ikke ved å kaste gårsdagens verdier på dynga. Kort fortalt har sykkelen blitt lettere, men når julimåned kommer er det fortsatt Tourmalet og Champs Elysees i overskuelig fremtid som gjelder.

På den annen side har noen forhold ved den moderne sykkelsporten endret seg nærmest helt basalt fra fortidens. Én revolusjon man kan se på er rytternes syn på seksualitet. Et fenomen som i vitenskaplig forstand kan være temmelig vanskelig å måle, men som i en tabloid tenkeevne illustreres svært enkelt med en sammenlikning av det gamle med det nye.

Gino møter Pius XII

Gino Bartali møter Pius XII

Sykkelsporten har hatt svært mange helter, men flere av dem har falmet med tiden. Gino Bartali, den sterke italieneren med bokseransiktet og Fausto Coppis argeste konkurrent, er et prakteksempel på hva man ofte mener med sykkelsportens gamle – og sammen med Coppis legendestatus har hans på ingen måte falmet. Bartali, som vant både Tour de France og Giro d’Italia under sykkelsportens gullalder, var en meget religiøs mann – og som mange ryttere på den tiden, levde han i sølibat med puritansk aktelse når store ritt nærmet seg. På sykkelstyret festet Bartali bildet av Jesus’ lille blomst, St. Thérèse av Lisieux og ryktene sirkulerte i feltet at han ble dyttet opp fjellene av engler i sitt treningsområdet rundt Toscana.

Cipollinis visuelle doping

Den evige playboyen (delt 1.plass med Dag Otto Lauritzen i følge L’Equipe) og ”verden raskeste mann” Mario Cipollini har vel aldri omgitt seg selv med engler, ei heller har sykkelsportens største showman dekorert styretapen sin med nonner. Som representant for sykkelsportens nye, kjørte ”Cipo” med bilde av pin up girl og sexsymbol Pamela Anderson på sykkelstyret – med hensikt å øke testosteronnivået sitt (at ikke Floyd Landis brukte denne Wada-godkjente metoden??), samt befeste sitt usedvanlige maskuline og gladiatoriske image. Super-Mario trosset selvsagt gammel sykkeltradisjon om seksuell kyskhet, videreført siden Bartali av blant annet Felice Gimondi og Sean Kelly, noen han gjorde klinkende klart gjennom det legendariske sitatet: ”Utløsning koster deg bare 20 kalorier, ikke mer enn en sjokolade”.

For de som ønsker å lese seg opp på sykkel og sex (med mer) anbefales Century of Cycling: The Classic Races and Legendary Champions, av William Fotheringham på det varmeste. Chapeau!

Avslutter med en Cipollini-klassiker. Italieneren er med på skjultkamera show i hjemlandet. Testosteronen flommer over, for å si det mildt

http://www.youtube.com/watch?v=mJomoEk81o4