På tampen av en perfekt sesong overrasket Philippe Gilbert de fleste med å melde overgang til BMC foran 2012-sesongen. Tilbake lå et slukøret Lotto-lag, samt et forvirret og hardtsatsende OmegaPharma-QuickStep. Faktisk var hele Belgia fullstendig desillusjonert. Etter over 500 dager uten regjering og politisk ledelse, måtte en fra før av splittet nasjon også svelge at deres største sykkelstjerne reiste ut av landet.
På Tourens andre dag lå derfor alt til rette for at walloneren Gilbert skulle gi noe tilbake til sine lojale fans på deres egen hjemmebane. Møysommelig skreddersydd til den tidligere vinneren av Liège-Bastogne-Liège sine preferanser, skulle en brosteinsbelagt bakke opp til Côte de Seraing være startrampen for en heidundrende folkefest blant hjemmefansen.
Vi nordmenn hadde også vår favoritt. Blant et kobbel av favoritter ble Norges og Team SKYs Edvald Boasson Hagen nevnt som en av de heteste til å vinne i den krevende avslutningen. Men både Edvald og hjemmefavoritten Gilbert nølte da unge og fremadstormende Peter Sagan tok hjulet til innehaveren av den gule ledertrøyen, Fabian Cancellara. Nesten litt upoetisk reagerte ingen av de rutinerte favorittene umiddelbart på Liquigasrytterens bevegelser, som om de ikke helt trodde at eventyret om Sagan skulle fortsette i verdens største sykkelritt.
Råsterke Edvald tettet riktignok luken til duoen i front. Cancellaras fryktinngytende styrke betyr ofte at få tørr å jobbe sammen med han – en pervers effekt av hans makeløse talent. Sagan og EBH satt derfor klistret på sveitserens bakhjul, sistnevnte derimot hadde naturlig nok lite å stille opp med i spurten mot en tilsynelatende uslåelig Sagan. I vaken av slovakens herjinger kom resten av feltet, spaltet ut over den kuperte avslutningen. Fra følgebilen sammen med rittdirektør Christian Prudhomme kunne selveste sykkelkongen, Eddy Merckx, bare konstatere at en ny kannibal har entret sykkelsportens hovedscene.
Ved Sagans seiersappetitt er det noe påfallende merckxiansk. Hans naturlige sult for å vinne, kombinert med en kontrasterende gutteaktig sjarm, kan gjøre denne 22-åringen uimotståelig, i det som er hans første(!) Tour de France. Den orginale kannibalen fikk sin Tour-debut i 1969. Den gang vant Eddy Merckx seks etapper. På bakgrunn av Sagans praktfulle opptreden på taket av Seraing er det kanskje lov å håpe på en reprise av den bragden.
Sitt klengenavn verdig vant den fluorgrønne seiersgrossisten hele fem etapper i Tour of California og fire etapper i Tour du Suisse. Både i kvantitet og kvalitet påviser Sagans merittliste hans styrke og allsidighet. Før årets Tour kunne Liquigaslaget kun vise til en etappetriumf (Pozzato 2007). Iskald og upårvirket av presset rundt, virker det sannsynlig at Peter Sagan vil pynte på den statistikken med å vinne flere etapper – i all slags terreng.
Hvis debutantenes Tour fortsetter må vi se opp for den tyske wünderkind Marcel Kittel på mandagens etappe til Seraing. Der hvor storfavoritt Mark Cavendish – som sjeldent vinner på første forsøk (Brignoles 2009 er unntaket) – møter forventningspress fra omgivelsene, finner fryktløse Kittel inspirasjon og motivasjon i Sagans lekne debutantoppvisning på Cote de Seraing.