Når alle tre Grand Tours er avsluttet kan vi ikke annet enn å begynne å spekulere i hvilke lidelser arrangørene legger opp til neste år. Kanskje mest spent er sprinterne, feltets gladiatorer, som hevder å få færre og færre sjanger i form av klassiske, flate spurtetapper. Både under Giro d’Italia, Tour de France og nå nylig Vuelta a España gikk klagesangen om for få muligheter for gutta med høyere BMI.

Amerikanske Tyler Farrar hevdet til Velonews at årets utgaver av Giro d’Italia og Vuelta a España bare inneholdt syv reelle muligheter for han å vinne etapper. For de som leser Heinrich Hausslers blogg på cyclingnews.com om hans Vuelta 2011 hørte historier om smerte og ubegripelig ubehag. Arrangørene mener åpenbart at smerte er en del av gamet og ingen skal spares, noe sikkert fansen er helt enig i. For hvem glemmer vel de magiske ordene fra hele Norges visesanger og angivelig Mexico-entusiast, Lynni Treekrem:

«Jeg kan ikke tenke meg hvordan man kan vite hva lykke er hvis man ikke har kjent på smerten»

Selvfølgelig vanskelig å arrestere Treekrem på den skulle en tro, dog levner det heller liten trøst til Heinrich og Tyler som til sammen står med en Grand Tour seier i 2011. Peter Sagan derimot, tilegnet seg hele tre Vueltaetapper til sin palmarés, og det i sin debut Grand Tour. Spørsmålet er jo da, hvis en skal bringe Kristiansunds store filosof: Treekrem inn i dette, om Sagan vet hva lykke er? Det Sagan drev med på Alto de Angliru viser jo at han kjenner ingen smerte. Selvfølgelig går The Terminator ganske så mye bedre enn de fleste fast men i de høye fjell, men dette blir for useriøst, eller hva?

Uansett er de fleste av oss særdeles spente på hvordan neste års store etapperitt vil bli satt sammen, kanskje spesielt Tour de France. 18 oktober avslører A.S.O, arrangøren av le Grand Boucle, den offisielle ruten.