Rud er navnet. Kjent som det innbilte profflaget Rectus Femoris sin stilkonstabel, road captain og sterkeste sammenlagtrytter. Men det har ikke alltid vært slik.
Historien starter for omtrent et år siden. Rud hadde hatt landeveissykkel noen år og deltatt i et par turritt. Men det var bare på hobbybasis. Før han startet med studier i Kristiandsand rakk han å være med undertegnede og Rectus Femoris-rytter Tore på et par sensommerturer. Det han ikke la merke til var at jeg satt bakerst i rulla og dokumenterte med kompaktkameraet. Det manglet en hel del på stilen.
Hårete legger, refleks under sadelen og for lave sokker. Tre åpenbare stilbrudd og vi har kun foretatt en bedømmelse av beina.
Så kom en ny vår. Etter timesvis med studering av sykkel på fjernsyn, hard trening og et brennende engasjement i Kristiandsand studentidrettslags sykkelgruppe beveget Rud seg sakte men sikkert fra menig mann til ekte landeveissyklist.
Da vi møttes i påsken for en sykkeltur rundt Helgøya så alt tilsynelatende i orden ut.
Den nye sykkeldrakta til Rectus Femoris satt som et skudd og HTFU-uttrykket virket overbevisende. Det var bare ett problem. Laguniformens obligatoriske svarte sykkelshorts manglet.
Det trakk heller ikke opp at han uheldigvis kombinerte den rosa trøya med forskjellige drikkeflasker samt røde sko og styreteip til en oransj sykkel. Som et resultat av de sprakende fargekombinasjonene vendte Rud tilbake til eksamensperiode i Kristiansand under kallenavnet klovnen Bozo.
Så ble det alvor
Det var tydelig at Rud ikke var tilfreds med det nye klengenavnet. Under sykkelbloggs fotokonkurranse parerte han påskens kommentarer med et bilde av seg selv og selveste verdensmesteren etter bukkene bruse. Ansiktsuttrykket levnet ingen tvil. Han var inspirert og klar for å gjøre de siste nødvendige justeringene.
Sognefjellrittet 2011
Da han kom tilbake til Eidsvoll for sommeren hadde det skjedd drastiske endringer. Rud kunne reglene på rams og hakket på undertegnede og co-blogger Grjotheims åpenbare mangler. Han var i god form og ble sykkellagets stilkonstabel. Den beste dokumentasjonen har vi fra Sognefjellrittet 2011.
Rud tar føring opp den siste kneika før Sognefjellstua med nybarberte og innolja legger, matchende sko og sykkel samt korrekt farge på shorts, ermer og sykkeltrøye. Til og med iført sykkelcap. Chapeau!
En komplett stilren landeveisrytter? Absolutt ikke, men langt på vei i riktig retning! Å bli konform med landeveissyklingens stilregler og etikette er ikke gjort over en sesong. Nøkkelen til perfeksjonisme ligger i optimalisering og forbedring, prøving og feiling. Det kontinuerlige forbedringspotensialet og higenen etter stilharmoni er noe av det som holder en gående.
Om du er klar for å bli en ekte landeveissyklist selv kan jeg anbefale deg å starte med en studie av stilreglene. God reise!
