Stikkordarkiv: Coppi

Mens vi venter på Stelvio….

Publisert av
Svar

(foto: GettyImages)

Hvis Tour de France er en internasjonal, kommersiell gigant, er Giro d’Italia en fargerik og romantisk reise gjennom siciliansk hete, stupbratte Dolomitter og til tider utilgivelige værforhold – alt sammen satt inn i en helt unikt og rosa innramming. Sammen med den katolske kirken er rittet, ofte referert til som corsa rosa, Italias lengst stående institusjon. Giro d’Italia er synonymt med italiensk sykkel, men også med legender som Binda, Bartali, Magni og kanskje mest av alt: Fausto Coppi. Også kjent som il Campionissimo.

Som sykkelsportens første, moderne superstjerne hadde Coppi en mystikk og en aura verdig av en sann mester. Han ledet an i sportens gylne æra, og på tross av et skjelett laget av glass og et privatliv godt plassert på utsiden av datidens sosiale normer, brakte han hele det italienske folk ut av etterkrigstidens desillusjonerte og nedbrutte tilstand.

Elsket av den lidenskaplige tifosi (den italienske fansskaren) og beundret av resten, trollbandt Coppi alle ved å vinne det store italienske rittet hele 5 ganger. Hans siste Giro-seier fra 1953 blir husket spesielt godt forut for årets utgave. I kjølevannet av en psykologisk og taktisk tete-à-tete med den sveitsiske sjarmøren, Hugo Koblet (forøvrig første utlending som vant Giroen) seilte Coppi i fra og avgjorde på veien over Stelviopasset. Nede i Bormio ble Coppi kronet som Giro-mester for aller siste gang.

Legenden om Fausto Coppi har en naturlig tilstedeværelse i hver eneste av Stelviopassets 48 hårnålssvinger, og vil som en usynlig hånd dytte dagens ryttere opp den åpne og til dels nakne fjellsiden.

1953-MESTEREN: Coppi kjører alene mot toppen av Stelvio

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Med sine 2,757 meter over havet er Passo dello Stelvio taket på årets Giro d’Italia – rittets høyeste punkt referert til som Cima Coppi. Til tross for et mer humant ansikt har arrangørene (sammen med fansen) likevel tatt med denne trolske fjellgiganten, som velvillig låner sitt grandiose alpelandskap til årets utgave.

Et nedtonet og mer balansert corsa rosa viser også spurterene mer hjerterom. Det paddeflate, men potensielt vindfulle danske landskapet bør by på muligheter for feltets raskeste muskelfibre. Lagtempoen ønsker rytterne velkommen til italiensk jord, en cronosquadra som potensielt kan skille 3 min mellom første og siste mannskap. Den andre uken er en mangfoldig bukett av etapper, hvor et variert sortiment ryttere kan sette farge på begivenhetene.

Men hvis det virkelig er ”verdens hardeste ritt, på verdens vakreste sted” (høres anteklig bedre ut på italiensk) slik som arrangørene påstår, er det fortsatt den tredje og siste uken som gjelder. Via de mer ubskure, men likevel viktige stigningene til Leco Piani dei Resinelli og Cervinia, peker samtlige rosa piler til alle stignigers mor. Fryktingytende og inspirende på samme tid skal Passo dello Stelvio skille klinten fra hveten i det et treukers lang blodslit drar seg til mot slutten. I skyggen av Coppi må rytterne forsere hele 5,900 meter med klartring på dronningetappen, som altså avsluttes med den skrekkelige duoen Mortirolo og Stelvio.

Det hele er lagt om som et crescendo. Etappe for etappe bygges forventningene opp. Lørdag 26. mai er dagen vi alle sitter med magen full av rosa sommerfulger. Forhåpentligvis blir vi vitne til en nytt og uforglemmelig bidrag til legenden om Stelvio.

E.JL

Sykkel og sex!

Publisert av
Svar

Et av de mest fascinerende trekkene ved sykkelsporten er hvordan man kobler en fremtidsrettet filosofi sammen med tradisjonsrik identitet. Man vil at sporten skal vokse og bli sterkere, men ikke ved å kaste gårsdagens verdier på dynga. Kort fortalt har sykkelen blitt lettere, men når julimåned kommer er det fortsatt Tourmalet og Champs Elysees i overskuelig fremtid som gjelder.

På den annen side har noen forhold ved den moderne sykkelsporten endret seg nærmest helt basalt fra fortidens. Én revolusjon man kan se på er rytternes syn på seksualitet. Et fenomen som i vitenskaplig forstand kan være temmelig vanskelig å måle, men som i en tabloid tenkeevne illustreres svært enkelt med en sammenlikning av det gamle med det nye.

Gino møter Pius XII

Gino Bartali møter Pius XII

Sykkelsporten har hatt svært mange helter, men flere av dem har falmet med tiden. Gino Bartali, den sterke italieneren med bokseransiktet og Fausto Coppis argeste konkurrent, er et prakteksempel på hva man ofte mener med sykkelsportens gamle – og sammen med Coppis legendestatus har hans på ingen måte falmet. Bartali, som vant både Tour de France og Giro d’Italia under sykkelsportens gullalder, var en meget religiøs mann – og som mange ryttere på den tiden, levde han i sølibat med puritansk aktelse når store ritt nærmet seg. På sykkelstyret festet Bartali bildet av Jesus’ lille blomst, St. Thérèse av Lisieux og ryktene sirkulerte i feltet at han ble dyttet opp fjellene av engler i sitt treningsområdet rundt Toscana.

Cipollinis visuelle doping

Den evige playboyen (delt 1.plass med Dag Otto Lauritzen i følge L’Equipe) og ”verden raskeste mann” Mario Cipollini har vel aldri omgitt seg selv med engler, ei heller har sykkelsportens største showman dekorert styretapen sin med nonner. Som representant for sykkelsportens nye, kjørte ”Cipo” med bilde av pin up girl og sexsymbol Pamela Anderson på sykkelstyret – med hensikt å øke testosteronnivået sitt (at ikke Floyd Landis brukte denne Wada-godkjente metoden??), samt befeste sitt usedvanlige maskuline og gladiatoriske image. Super-Mario trosset selvsagt gammel sykkeltradisjon om seksuell kyskhet, videreført siden Bartali av blant annet Felice Gimondi og Sean Kelly, noen han gjorde klinkende klart gjennom det legendariske sitatet: ”Utløsning koster deg bare 20 kalorier, ikke mer enn en sjokolade”.

For de som ønsker å lese seg opp på sykkel og sex (med mer) anbefales Century of Cycling: The Classic Races and Legendary Champions, av William Fotheringham på det varmeste. Chapeau!

Avslutter med en Cipollini-klassiker. Italieneren er med på skjultkamera show i hjemlandet. Testosteronen flommer over, for å si det mildt

http://www.youtube.com/watch?v=mJomoEk81o4