I det 2011 nesten er omme er det selvsagt på tide å skue over hendelsene som ligger bak oss – det er duket for årets kåringer. Sykkelblogg opererer riktignok ikke med de mest tradisjonelle kategoriene – vi føler ”årets rytter” eller ”årets lag” osv. er dekket godt andre steder. Her setter vi fokus på hendelser og ryttere som ikke pryder alle andres lister(kanskje med unntak av nr. 1 på listen), men som likevel har gjort sykkelsesongen 2011 til det den var – et vanvittig underholdende år.

1 Årets stabeist: Edvald Boasson Hagen

LIKER IKKE Å TAPE: Edvald viste mental styrke under Tour de France (Foto: Michael Steele/Getty Images Europe)

Dette må være årets enkleste kåring. Med to etappeseire (og to 2. plasser) i Tour de France beviste Edvald Boasson Hagen at han så absolutt hører hjemme i verdenstoppen. På etappen til Cap Frehél ble det miss – timingen var off. Dagen etter derimot, på Tour-ens lengste etappe til Lisieux, holdt Eddy lekestue med konkurrentene. På etappen til Gap derimot, ble han utmanøvrert av den gamle ringereven Thor Hushovd, noe som fikk blodet til å bruse hos den unge Rudsbygdingen. Smaken av 2.plass fikk frem en fandenivoldsk Boasson Hagen. Etter hele 60 kilometer med angrep kom SKY-rytteren seg omsider i brudd dagen etter det sure nederlaget. På veien til Pinerolo gjorde Edvald som han ville – den fjerde norske etappeseieren var et faktum. Gudfaren til Tour de France, Henri Desgrange skrev en gang om den perfekte rytter i boken La tête et les jambes (Hodet og beina). Edvald Boasson Hagen er åpenbart råsterk i begge.

2 Årets kannibal: Peter Sagan
Hvis Philippe Gilbert er årets rytter (noe det fleste er enige om) er Liquigas’ wonderboy Peter Sagan definitift årets kannibal. Den unge slovaken dominerer nærmest hvor hen han stiller til start (sett bort i fra de lengre tempoetappene). Få kan matche Sagans allsidighet og umettelige seiersappetitt. Ingen andre hadde flere pallplasseringer eller vant flere poengtrøyen i 2011 enn Sagan – hvilket gjør han til årets kannibal. Men, også kanskje den nye Sean Kelly?

3 Årets hykler: Tom Boonen
Før Tom Boonen varslet at massespurt ikke var noe særlig moro lenger, informerte belgieren oss om at Ghent-Wevelgem overhode ikke stod oppført i hans rittkalender. I tillegg til å ha dukket opp i rittet likevel, vant like godt Belgias former favorite Ghent-Wevelgem – og, ikke minst, Boonen vant i en massespurt. Årsaken til Tom Boonens drastiske helomvending var at arbeidsgiver Quick-Step sårt trengte livsviktige World Tour poeng etter en heller miserabel innledning på sesongen.

4 Året TV-fjes: Thomas Voeckler

Sur la télévision: Voeckler forstår verdien av mediaeksponering. (Foto: Bryn Lennon/Getty Images Europe)

Helt fra seieren i Tour de Méditerranéen, via et fantastisk Tour de France og til slutt en solid 4.plass i Gran Piemonte, har Thomas Voeckler befunnet seg i det avgjørende bruddet eller helt i fronten av et jagende hovedfelt. Voeckler hadde rett og slett mer TV-tid denne sesongen, enn hva Regis har hatt gjennom hele sin programvert- karriere. Med samme media-kåthet som Camilla Herrem blir Tommy kåret til årets TV-fjes.

5 Årest taktiske bommert: ”Pippo”
Etter en lang sesong kunne man gjerne satt sammen en nokså lang liste. Mange kritiserte både Thomas Voeckler og Andy Schleck f.eks. da de valgte å kontre Contadors angrep på Col du Telegrahpé på etappen til Alpe d’Huez. En taktisk faux pas som klistret seg i undertegnedes hukommelse var finalen i årets Milan-Sanremo. Innenfor de siste kilometerene jager Fillipo Pozzatto ned Gilbert. Det gjør han mens aussie fast man og bruddets eneste spurter, Matt Goss satt trygt på hjul. Da den avgjørende spurten gikk satt Goss dermed usedvanlig godt i det, og sikret seg sin første La Classicissima. Gilbert var selvsagt mindre fornøyd med Pippos taktiske disposisjoner.

6 Årets klatrer: Remi Pauroil
Også en kategori med mange kandidater. Alberto Contadors totale dominans gjennom hele Giro d’Italia, eller Andy Schlecks episke reise til Galibier Serre-Chevalier under Tour de France og ikke minst Juan José Cobos seierstriumf på Angliru som sikret han sammenlagt seieren i Vueltaen – alle fantastiske prestasjoner på den alpinske slagmarken.
Men for å gjøre det enkelt: hva med Remi Pauroil? Eneste rytter som vant mer enn én King of the Moutains-konkurranse i 2011.

7 Årets (mest fortjente) prisutdeling: Cavendish eller Kolobnev?

SENDT HJEM: Kolobnev kom ikke særlig lengre enn lagpresentasjonen i Tour de France. (Foto: Pascal Rossignol/Reuters)

De fleste bet seg merke i at Mark Cavendish endelig fikk sin SPOTY-pris. Etter å ha vært nominert før, men ikke nådd helt frem, fikk den superraske Manx-mannen en overveldende andel av stemmene, og det til og med i et ikke-olympisk år. Imponerende.
Kanskje ikke fullt så imponerende, sett med vestlige øyne, var tildelingen som gikk i retning av Alexandr Kolobnev. Russeren forlot årets Tour de France i skamme etter å ha avlagt en positiv dopingprøve, for så å komme hjem til moderlandet å bli hyllet av nasjonale myndigheter med en æresmedalje. President Medvedevs måte å si: ”God forsøk! Prøv igjen!”.

8 Årets l’enfant terrible: Romain Sicard
Mange har store forventninger til den tidligere U-23 verdensmesteren, men forløpig har den unge franskmannen ikke levert varene – Sicard har heller stjålet dem. 2011 var året Euskaltelryttren kom ut av skapet som beruset traffikskilt-tyv.

9 Årets ”grand old lady”: Jeannie Longo
Et særdeles trøblete år for det franske sykkelfenomenet. Longo er en respektert institusjon i fransk sykkelsport, men i år fikk veteranenen en solid ripe i ettermæle-lakken. Dopingjegerene i media og AFDL våknet mildt sagt til live da det ble kjent at Longo hadde brutt meldeplikten tre ganger. Forsvarerene i saken hevdet at overtredelsen skyldtes bl.a kommunikasjonsvansker, ettersom Longo (som den eneste i hele verden?) bruker ADAMS (meldepliktsystemet) via brevform (!!).

10 Årets mest sexy vegetarianer: Maarten Tjallingii (?)
Tidlig i adventstiden ble Rabobank-rytteren Maarten Tjallingii nominert til den prestigetunge prisutdelingen ”Mest sexy vegetarianer” (stelt i stand av et nederlands helsenettsted). Tjallingii, som forøvrig ble nr 3 i årets Paris-Roubaix, er ikke kjent som noen utpreget playboy og/eller pikenes Jens, og hvorvidt 34-åringen fra Leeuwarden vant eller ikke, er ukjent. Kanskje noe kan hjelpe oss med akkuratt det?

11 Årets kollektiv: HTC-Highroad

THE END: Seiersgrossisten HTC takker for seg i 2011 (Foto: James Startt)

Et fantastisk lag (med stor L) vil forsvinne til neste år. HTC-Highroad var kanskje det mest suksessrike laget i den moderne sykkelæra (sammen med Maipei). HTC hadde riktig nok superspurter Mark Cavendish, verdens raskeste mann på to hjul, men faktisk hadde intet annet lag større andel ulike ryttere på pallen i 2011. Hele 62,9 % av laget fikk en eller flere pallplasseringer.

12 Årets unge fighter: Sep Vanmarcke
I Paris-Roubaix var Team Garmin-Cervelos unge Sep Vanmarcke instrumentell i lagets taktiske manøver mot Fabian Cancellara – den store forhåndsfavoritten. Hvilket var mildt sagt imponerende av Vanmarcke i det som var hans første møte med rittes utilgivelige brosteinspartier.

13 Årets uvanlig nederlender: Sebastian Langeveld                                    Sebastian Langvelds seier i Omloop Het Nieuwsblad 2011 var ikke bare imponerende, men også litt uten om det vanlige. Nerderlenderenes resultater i de større av brosteinsrittene på våren har de siste årene vært alt annet enn bunnsolid. 1986 var året en nederlender sist vant Flanderen Rundt. Siden 2. verdenskrig har en nederlandsk rytter stått øverst på pallen kun 5 ganger. Kanskje er Langeveld Nederlands nye brosteins-messiah?