EN GLAD GUTT: Forhåpentligvis vil Edvald få grunn til å smile også i årets Tour de France (Foto: Katrine Netland)
Selv om Tour de France er så mye mer enn et sportsarrangement, var det i går ettermiddag fullt fokus på rytterne som skal sykle fortest på den usannsynlig lange omveien fra Liège til Paris de neste tre ukene. Og selv om hele 198 ryttere står på startstreken på morgendagens prolog, er vi mest opptatt av vår eneste deltaker, svigermors drøm: Edvald Boasson Hagen.
Lagpresentasjonen på sentraltorget i Liège ble en uspektakulær affære, hvor lagene på høflig vis viste seg frem foran et middels stort publikum. Ikke før Wiggins entret scenen skjedde det noe verdt å merke seg. Tidenes lengste spørsmål fra speakeren, legenden Daniel Mangeas, ble kvitert med et enkelt ”Yeah”, fra den tilsynelatende iskalde briten. Etter den famøse pressekonferansen fra Tour de Romandie var nok dette et frempekt for hva som ligger i vente. Se frem til flere pinlige presseepisoder med SKY-kapteinen.
Som del av le grand duo anglophile, deler Wiggins det store favorittstempelet med Cadel Evans. Fjorårsvinneren må være særdeles skjerpet skal han kopiere 2011-triumfen i duell med Bradley Wiggins – årets ubestridte konge av etapperittene. Hans tidligere sportsdirektør, dansken Brian Holm, uttalte tidligere at Wiggins lever som en datamaskin – med andre ord: en Robocop med et menneskelig ansikt. Som et vitnesbyrd til sin noe maniske persona, har Wiggins fulgt et særdeles møysommelig treningsregime i årets sesong. Bradley har på mange måter vært treningsapparatets lab rotte. Han har fulgt deres instrukser slavisk.
I tempodisiplinen f.eks, har briten nærmest vært omgitt av en guddommelig kraft og har korsfestet alle sine konkurrenter i kampen mot klokka. Å se Wiggins på temposykkelen har vært en herlig skue for oss som bivåner det hele. Han sitter så raffinert og grasiøst på en temposykkel at Sonja Henie fremstår som en vraltende purke i forhold.
Ut ifra hva vi har sett i år, hvor Team SKY med Wiggins i fronten har monopolisert de store begivenhetene, tenker nok mange at kun en velt eller et uhell kan stoppe den doble Dauphiné-vinneren. Kanskje er det hans eneste hinder. For under hans muskler av stål, befinner det seg et skjellet av glass. Den skjøre Wiggins må, som de fleste andre, holde seg unna velt skal han hente hjem den historiske, første Tour de France-triumfen for Storbritannia.
Sedvanlig nok er det blandet drops i ”Best-of-the-rest”-gruppen. Tour de France sitt italienske alibi, Vincenzo Nibali utkrystalliserer seg som en troverdig utfordrer til anlgo-dynasitet Wiggo-Evans. Sicilianeren, som selveste Eddy Merckx har omtalt som ”talentfull, men dårlig taktisk”, besitter forhåpentligvis evnen til å gjenoppdage episke langdistanse angrep, langt på sidelinjen av SKY og BMC sin taktiske konformitet. Italienerens hjemmebane er krevende utforkjøringer. Nibalis spontane og impulsive kjørestil vil på organisk vis presentere de ideelle øyeblikk for når han bør angripe. Spørsmålet er om Nibali, også kjent som ”Haien fra Messina”, har kvesset tennene ordentlig. De øvrige; Frank Schleck, Denis Menchov, Levi Leipheimer, Samuel Sanchez, Ryder Hesjedal m.fl. kan bare overraske.
En som også kan bli et offer for SKYs taktiske disposisjoner er vår egen Edvald Boasson Hagen. Lojal som en golden retriever vil nok den beskjedne gutten fra Rudsbygd gjøre sin plikt både for Wiggins og for Cavendish. Om vi lærte noe som helst fra Dauphiné, var det at Wiggins er fortsatt i kjempeslag og at SKYs taktikk i Tour de France kommer til å være like subtil som en murstein.
Allsidig som han er, kan de sette sin lit til Edvald i feberaktige massespurter, men også opp massive fjellsider. Wiggins har sine fotsoldater i form av Porte, Froome, Rogers og Siutsou – alle med plasseringer blant de ti beste i grand tours. Cavendish har også sin oppasser i Bernhard Eisel, den lydige østerrikeren som følger Mark over alt. Forhåpentligvis er Eisel alt en nyslank Cavendish trenger for å komme seg gjennom de kuperte etappene hvor Edvald bør kjøre for sine egne sjanser.
I kontrast til fjorårets eventyrlige prestasjoner har den norske Tour de France-historien 2012 potensialet til å bli ganske begredelig med tanke på individuelle resultater. Men Edvald, vår eneste norske representant, er riktignok alt annet enn begredelig, snarere et underverk på to hjul, og vil utvilsomt få sin sjanse. Spørsmålet er om ”Kannibalen fra Rudsbygd” vil gripe den på samme måte som i fjor.
