Schleck har ikke kjørt Giroen siden 2005. Den gang som hjelperytter for Ivan Basso. År spør vi om Frank kan slå sin tidligere kaptein (REUTERS/Stefano Rellandini)
I det Giro d’Italia forlater Danmark – det nordligste punktet en grand tour noensinne har besøkt – gjør noen seg et lettelses sukk, ettersom de vindfulle forholdene vi ble lovet, aldri gjorde alvor av seg. På forhånd gjorde vissheten om at kraftig vind kunne hakke feltet i filler som en ny-kvesset giljotin rytterne svært nervøse. Heldigvis for de uvørne og uoppmerksomme, slo disse spådommene aldri til.
På giroens åpningsdag ble en ny helt født. Taylor Phinney, som lenge har ligget i vannskorpen av storhet, ble yngste bærer av rosa ledertrøye på 30 år. Den unge amerikanske tempohesten imponerte også med sin solide beherskelse av det italienske språket, noe som utvilsomt skaffet Phinney en enda større fansskare i støvellandet.
En som høster litt mer kontrovers enn den taleføre Phinney, er selvfølgelig Mark Cavendish. På den første fellesstartetappen hadde den regjerende verdensmester en overlegen fremtoning og vant sprinten, foran sin gamle lagkamerat Matty Goss, etter et harmonisk og velsmurt samarbeid med sin trofaste hjelper, Gerraint Thomas. Ikke før eller siden Tour de France-etappen til Brignoles i 2009 hadde The Manx Missile vunnet på første forsøk i en grand tour.
Dagen etter var SKY-tandemet vesentlig skarpere på Twitter, de fleste syklisters foretrukne sosiale medie, enn de var i spurten. Og den lille blå fuglen fikk det usedvanlig travelt etter at både Cavendish og Thomas startet en mobbe-kampanje mot italienske Roberto Ferrari, som mildt sagt hadde skapt problemer tidligere på dagen med sin fryktløse, men også svært uforsiktige spurtestil. Fast bestemt på at det var noe råttent i kongeriket Danmark, argumenterte den britiske duoen at Ferrari måtte kastes ut av giroen.
I kjølevannet av den kaotiske velten fikk vi det vanlige, opphetede munnhuggeriet. Akkurat slik det skal være. Heldigvis for oss observatører tilbyr sosiale medier et forum hvor vi alle kan beskue, dømme, men faktisk også delta.
Men så når gnisten mellom spurterne slokner hen utover i rittet, fyres den virkelige kampen i gang – kampen om rosa i Milano. Diskusjonen om sådan fikk, rett før starten i Herning, et overraskende og oppkvikkende tilskudd. Ut gikk en danske med alt å bevise i 3-ukers ritt, og inn bakveien med ettertenksomme skritt (mer eller mindre ufrivillig) kom luxembourgeren Frank Schleck, fjørårets 3.mann i Tour de France.
Uten hell hadde RadioShack-boss Johan Bruyneel tidligere i vinter forsøkt å overtale den eldre av Schleck-brødrene til å påta seg kapteinsrollen i Giroen. På andre forsøk lyktes altså Bruyneel og rett fra ferie møtte en tentativ og nølende Frank Schleck opp til pressekonferanse på dansk jord.
Men han blir ikke den første som møter en slik utfordring. I 2008 spankulerte en viss Alberto Contador rundt på stranden da, igjen altså, Johan Bruyneel bestemte seg for å sende spanjolen til Giroen i 12 time. To år etter måtte Vincenzo Nibali steppe inn for den famøse Franco Pellizotti, etter at sistnevnte fikk alvorlige komplikasjoner med sitt biologiske pass.
Spørsmålet er om den rutinerte etapperytteren Frank Schleck løser oppgaven med samme spontanitet og panache som Contador og Nibali før ham. Uansett vil hans tilstedeværelse sprite opp debatten om sammenlagt-racet. Schleck er kanskje den eneste rytteren – sammen med Astanas Roman Kreuziger – som kan sjenere den forutsette og hel-italienske duellen mellom Michele Scarponi og Ivan Basso.
