Triatlon- Race report fra vinteren 2017
18. april 2017
Tips til sykkelkjøp – Marius Andersens valg av sykkel
19. april 2017

Sykkeltur i USA – Sykkelferie i USA

USA. Landet hvor alt er større. Trailerne har en vogn ekstra, matbutikkene er på størrelse med IKEA og en liten Cola på en restaurant er en god halvliter. Hva får så en nordmann til å velge USA fremfor Spania i mars?

Klokken var 04.20 da jeg våknet av ringeklokka. Vanligvis ville jeg vært halvt i koma på dette tidspunktet, men nå spratt jeg ut av sengen på et øyeblikk. Bare en halv time senere var jeg på vei ut døren mot Gardermoen med både sykkelen og kofferten i bilen. På vei mot Gardermoen stoppet jeg innom Grefsen for å få i meg noe mat og plukket opp Fredrik Haraldseth. Foran oss hadde vi en 2 timer lang flytur til London, hvor vi videre skulle sette oss på et nytt fly til Denver med en reisetid på 9 timer. Når vi ankom Denver hadde vi nok en reise foran oss med bil på 4,5 timer før vi kom frem til Grand Junction.

Sykkeltur i Grand Junction

Grand Junction er en typisk amerikansk by hvor hele 65 % stemte på Donald Trump under presidentvalget. Da er det vell ikke vanskelig å se for seg at dette er en litt sliten arbeiderby. I tillegg inneholder drikkevannet enorme mengder med klor, så for en nordmann finnes det virkelig bare to gode grunner til å besøke denne byen.

  • Du søker gode muligheter for stisykling
  • Du kjenner noen som bor der

For vår del lå begge disse tilfellene til grunn for at vi valgte å besøke Grand Junction. Vår gode venn Eivind Røed har scholarship på CMU og er fastboende. I forbindelse med årets utgave av springbreak dro vi derfor over for å jakte på «The American Dream» i tillegg til at vi ønsket å sjekke ut om stiene var så bra som Eivind hadde fortalt oss.

Dag 1

Selv om vi hadde Jet-lag når vi kom frem bestemte vi oss for dra ut på en sykkeltur allerede den første dagen. Lunch Loops sto på dagens meny og etter bare et kvarter på sykkelen var vi fremme. Derfra gikk turen videre på en variert sti med både svinger, motbakker og nedoverbakker. Det eneste som var permanent var varmen og den konstante mangelen på oksygen. 30 grader i mars var uvant for en nordmann som meg og den tynne luft på 1600 meter gjorde det ikke akkurat lettere. Pulsen gikk opp i motbakkene og forble høy i utforkjøringene også. Akklimatisering er åpenbart nødvendig for å prestere godt, men har der i mot ingen betydning når det kommer til å ha det morsomt på sti.

Dag 2

Dag to og nå sto 18rd på menyen. Etter en halvtime i bil var vi klare for å sette oss på sykkelen og for å oppleve en ny sti med naturopplevelser som vist nok skulle være helt magisk. Første delen av stien besto av grus, men når vi kom lengre inne åpnet mulighetene seg velge ulike ruter. Stiene nedover var bratte og svingene var krappe. Vi syklet over toppen av åsrygger, nede i dalsøkket med masse kule hopp og kanskje på den mest eksotiske stien som heter «African Savannah». Deretter rullet vi ned til Fruita og spiste pizza, som de visst nok er mest kjent for. Etter å ha syklet 4 timer er man som regel veldig sulten og jeg endte opp med å spise alt for mye pizza.

Dag 3

Dag tre var jeg klar for å sykle fra Colordao-delen av Kokopelli. For de eventyrlystne kan man følge Kokopelli-stien helt til Moab, en sykkeltur som ifølge kartverket skal ta 8 dager på sykkel. Vi nøyde oss derimot med en firetimers tur. Av alle de turene vi hadde syklet var dette den flateste, men det var mer enn nok av flotte opplevelser på veien. En av de som er verdt å nevne her var «Horsethief» som ligger på kanten av stupet ned til Colorado River.

Dag 4

dag fire så syklet vi på asfalt med et par innlagte bakkedrag med fulldempere. Jeg kan innrømme at det var litt trist å dra til Colorado for å sykle på asfalt med en terrengsykkel, men totalt sett hadde vi en fin sykkeltur i Colorado National Monument som er en nasjonalpark med noen spektakulære fjellformasjoner. Etter tre timer på asfalt på høyder opp mot 2300 moh var det på tide å sykle av hovedveien og inn på «The Ribbon». Da var det bare 500 høydemeter nedover på en god miks av sti og svaberg. Grepet på svaberget var fantastisk sammenlignet med Norge.

Sykkeltur i Grand Juction Sykkeltur i Grand Juction

Sykkeltur i Moab, Utah

Etter å ha testet ut stiene i Grand Junction tok vi en rask tur til Moab, Utah. Discover Moab hevder at «Moab is home to the greatest mountain biking on the planet!». Jeg har ikke testet alle verdens stier, men det er slettes ikke usannsynlig at de har hold i påstanden sin. Grand Junction var absolutt på høyde med Moab, men dersom du ikke er glad i uteliv er ikke dette stedet for deg.

Dag 1

Første dagen i Moab testet vi Porcupine. Sammenlignes med Grand Junction hadde Moab litt grovere terreng. Det vil si at når rittfulldemperen var perfekt i Grand Junction kunne man nok hatt en litt grovere sykkel i Moab. Porcupine Rim starter med en lang drøy time oppover på grus, sand og stein. Det er så mye grep i steinene at det er seigt. Lenger inne på stien venter en utforkjøring på 18 km som er 40 minutter lang. Denne må oppleves. Det var høy fart, hopp, dropp, smale passasjer og knot. Stien hadde alt.

Dag 2

Porcupine er en av de to legendariske løypene i Moab. Den andre er Slickrock. Vi var ute på sykkeltur 6 timer denne dagen. Navnet Slickrock kommer fra tiden hvor cowbow og indianere regjerte i dette området. Fjellet var for glatt for hestesko og derav fikk ruten navnet Slickrock. Ruten består av mange bratte partier og med 34/42-utveksling måtte man bruke 5-600 watt i 30 sekunder for å komme opp med rimelig lav frekvens. Skulle man ikke komme seg opp vil man falle bakover og ramle nedover. Bakkene var også minst like bratte ned. Her fantes det hverken trær eller jord, så man fulgte en stiplet hvit linje på fjellet. Runden tar ca en time i effektiv kjøretid om man tråkker på. Dersom du også ønsker å ta bilder underveis må du regne med å minst bruke to timer. Jeg anbefaler denne turen på det sterkeste og du kommer ikke til å angre.

Sykkeltur i Moab Sykkeltur i Moab

Hvis jeg skal oppsummere turen til Grand Junction vil jeg gi den terningkast 6. Det er vanskelig å beskrive med ord hvor mange flotte opplevelser du får på veien og er helt ulikt alt annet du har vært borti i Europa. Ja, det er 8 timers tidsforskjell, men du kommer ikke til å angre. For å få med deg det som er verdt å oppleve vil jeg anbefale deg å reise ned i 9-10 dager. I tillegg vil jeg råde deg om å ha splitter nye dekk med tanke på at både jeg og Fredrik dro hjem med bakdekk som lignet mere på slicks enn terrengdekk.

Hvis du har noen spørsmål til turen legg gjerne igjen en kommentar i kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

kommentarer