NYE VEIER: Giroen blander romantikk og nytenkning på en gunstig måte. (Foto: Fotoreporter Sirotti)
Michele Acquarone er en ambisiøs mann. I flere år har han hatt mål av seg å modernisere Giro d’Italia. Nå som top dog i RCS Sports har han alle muligheter til å gjøre nettopp det. Den nye medieavtalen med det sykkelspesialiserte PR-byrået Shift Active Media er definitivt i tråd med disse ambisjonene. For selv om de ikke alltid har vært slik, setter nå Giro-organisasjonen en helt ny og hevet standard for hvordan man kommuniserer med et stadig mer globalt sykkelpublikum.
Som alle store sykkelritt er Giroen et komplekst vesen. På den ene siden prosjekterer det et sett verdier og normer, samt en stor porsjon lidenskap. På den andre siden er det også et kommersielt arrangement i konkurranse med mange andre om TV-seere. Det er i denne dobbeltheten at Giro d’Italia finner sin egenart, og Acquarone finner sin utfordring når han tar opp kampen mot sykkelsportens la Doyenne hva gjelder grand tours – Tour de France.
Giro d’Italia har naturlig nok en unik, italiensk feel som er karakteristisk for rittet, men som ikke påkjærer seg eksklusivt til italienske hjerter. Mange av sykkelsportens mest entusiastiske, ikke-italienske fans er glødende opptatt av Giroen.
Likevel har rittets arrangører lenge operert tilsynelatende i uvitenhet til Giroens brede tiltrekningskraft. Giroens historiske antagonisme mot omverdenen og rittets innesluttete fasong, er en refleksjon av den italienske tifosis sjåvinistiske natur.
Noe som illustreres godt med å huske hvordan Anquetil vant 1960-utgaven foran hjemmehåpet Nencini på tross av at han ble holdt igjen på Gavia-passet, eller hvordan Fignon ble hindret av et absurd lavtflygende TV-helikopter på den avgjørende tempoetappen, slik at Moser vant 1984-utgaven.
Disse verdiene er heldigvis, sakte men sikkert silt ut av Giro-organisasjonen, men Acquarones mantra er så definitivt ikke del av tifosiens vokabular, noe som til tider vil gjøre han upopulær som den moderne, kosmopolitt han tilsynelatende er. Som f.eks da Acqua a Sapone, med Stefano Garzelli på laget, ble vraktet til fordel for det heller uprofilerte Team NetApp-laget. Likevel forfekter Giro-sjefen et uunngåelig imperativ i et teknologisk digitalisert mediebilde hvor kampen om oppmerksomheten er stadig mer tilspisset.
Hvis Zomgeman-regimet endte tragisk med en uforskyldt og tragisk ulykke, men med et selvpålagt intetsigende ritt, har Acquarones innledning som the pink admiral vært et bardust og oppløftende bekjentskap. Med Shift Active Media sin livsstils-orienterte kommunikasjonsstrategi tilpasser Giroen seg et stadig mer globalt publikum og vil fortsette å vokse – rett under den galliske nese. For om ikke fransk-italienske relasjoner var anstrengt fra før, blir nok skulderpositurene rundt Proudhommes kontor mer anspente enn noen gang, nå når Acquarone setter en helt ny standard.