Forleden uke kjørte undetegnede watt-test for å måle progresjon. Opptur!

Det er bare ett problem med opptur på watt-test. Akkurat som dagen derpå etter ei god kule med noe godt i glasset må man lide seg gjennom terskeløkter med hardere intervaller.

Etter to drag på henholdsvis 20 og 10 minutter kunne følgende dialog mellom Herr Komfort og Herr HTFU registreres i undertegnedes kalott.

Herr HTFU: 3 x 5 harde minutter igjen. Kjør på!

Start på drag 1

Herr Komfort: Husk at dette er første økt med nytt program. Det kan hende det holder med 3×3 minutter. Vi kan øke neste gang.
Herr HTFU: Ikke hør på Herr Komfort. HTFU! Vi kjører 5 minutter som planlagt.
Herr Komfort: Sånn, 3 minutter og stopp. Det holder denne gangen.
Herr HTFU: Pingle. Da kjører vi i alle fall 4 x 3 minutter.

Start drag 2

Herr HTFU: 1 minutt ferdig. Dette går strålende.
Herr Komfort: Nå er du sliten. Husk at du spilte squash i går og er støl. Du behøver ikke ha det så vondt hvis du ikke vil.
Herr HTFU: Kjør på, kjør på!
Herr Komfort: Straks 3 minutter. Kjenner du hvor vondt det er? Vi gidder ikke 4 drag i dag. 3 er godt nok.

Start drag 3

Herr HTFU: Nest siste drag. Dette klarer du! Tål litt smerte nå så får du det enda bedre når du er ferdig.
Herr Komfort: 3 minutter. Dette var tungt. Vi sier oss ferdige for i dag. Bra levert!
Herr HTFU: Ta deg sammen. Vi forbereder oss på ett drag til. Drikk litt vann.

Start drag 4

Herr HTFU: Nå gir du alt!
Herr Komfort: 1 minutt er passert. Alarm! Du trenger ikke å fullføre dette draget. Pulsen øker ikke. Dette er en dårlig dag å presse seg på. Vi sier oss ferdig!

Kaputt! Herr Komfort vant i dag. Med en gang føles det riktig, men etter et minutt når du har samlet deg igjen føles det som et nederlag. Kroppen var sterk nok, men ikke hodet. Hva gjør du på tøffe dager? Har du noen tips som gjør det enklere for Herr HTFU å seire?