DELT LEDERSKAP: Cavendish og Wiggins må i sommer gi plass til hverandre på SKY-laget. (Foto: Bas Czerwinski/Ap)

En av 2012 sesongens store temaer vil utvilsomt være delt lederskap. Jo mer konsentrasjonen av potensielle vinnere på laget øker, desto vanskeligere blir det for lagledelse å holde egoene i sjakk. De sosiologiske utfordringene i sykkel er nokså unike, hvor laget jobber steinhardt for at individet skal vinne. Den heder og ære som omsvøper vinneren, kaster ofte en mørk skygge over lagarbeidet som ligger til grunn for triumfen.

I lag som SKY, BMC og Radio-Schleck vil spørsmål om lederskap og delte ambisjoner være spesilt prekært. Økonomisk styrke kan skaffe deg store stjerner, men lagfølselse krever noe annet.

Men slike problemstillinger er på ingen måte noe nytt. Gino Bartali og Fausto Coppi, de to fantastiske, italienske rytterene som mellom seg vant 12 Grand Tours, hadde et meget anspent forhold. Den kompliserte relasjonen Bartali/Coppi ble derimot mesterlig håndtert av den italienske legenden, daværende lagleder Alfredo Binda, velsignet med en usedvanlig diplomatisk kapaisitet.

Franskmennene på sin side, slet ofte med interne stridigheter. I 1952 utgaven av Tour de France var den lille fjell-geita Jean Robic og det verbale maskingeværet Raphael Geminiani, i Lousion Bobets fravær, franskmennenes store håp. Advart på forhånd av den allmektige rittdirektør Jacques Goddet om Robics svake kollektive sans, fryktet den franske lederen Marcel Bidot for dynamikken i laget sitt. Ikke overraskende fikk Goddet rett. På etappen til Namur angrep Coppi i sedvanlig stil, og franskmennene måtte mobilisere. Alle kjørte ansiktet i vinden i jakten på Coppi – alle utenom Robic, som klaget over dårlig bein: «pas maintenant, pas maintenant», klaget den lille franskmannen. Likevel, mot slutten av etappen, angrep Robic og karret til seg viktige sekunder i sammendraget.

Tilbake på hotellet fant en mildt sagt opprørt Geminiani Robic i badekaret, avslappet og varm. Robic, repliserende til Geminianis iskalde ansiktsuttrykk, åpnet samtalen med: «vel, er man ikke den sterkeste, må man hvertfall være den slueste». Geminiani takket for lærdommen med å dyppe Robics hode under vann! Og spenningen i det franske laget materialiserte seg for alvor.

Dagens konflikter er gjerne ikke fullt så animerte, men med ryttere som f.eks Mark Cavendish er alt mulig. Briten som i år skal dele sine Tour de France-ambisjoner med landsmannen Bradley Wiggins med et uttalt mål om både grønn og gul trøye. Hvilket vil være en enestående bragd, en gang mestret av Telekom-laget med Zabel/Riis og Zabel/Ullrich, på slutten av 90-tallet. Peugeot-laget med Bernard Thevenet og sprinteren Jacques Esclassan klarte også å snappe til seg både gul og grønn trøye tilbake i 1977.

I mer moderne tid har vi sett lignende forsøk i Grand Tour-sammenheng. Evans/McEwen er en mye omtalt konstellasjon, som resulterte i fire topp 10 plasseringer i sammendraget til Evans (hvor av to er 2.plasser) og hele syv etappeseire og en grønn trøye til sprinteren McEwen.Med referanse til sin nye biografi beskriver McEwen, i et intervju med avisen Herald Sun, sitt forhold til Evans som anspent, og at hans inntog i laget endret dynamikken:

«…either complacent or spoiled. When they realised they had a General Classification contender as well as a regular stage winner and got greedy for more».

Alessandro «Ale-Jet» Petacchi har gjennom sin lange karierre som sprinter kjørt sammen med mange sammenlagtkandidater på laget, som f.eks Raimondas Rumsas, Francesco Casagrande, Ivan Basso, Michele Scarponi og Damiano Cunego. Siden 2000 har disse arbeidsforholdene gitt hele 3 poengtrøyer og 48 etappeseire til Petacchi, men spinkle ni topp 10 plasseringer til sammenlagtkandidaten, hvorav ingen har havnet øverst på pallen.

Noen sprintere tar mer plass enn andre i et lag – i kraft av sine ekstreme kvaliteter og unike personlige karisma. Hvordan relasjonen Cavendish/Wiggins håndteres av Dave Brailsford (Brains-ford) blir meget interessant. Men ikke før julimåned får vi se resultatet.