Slutten av året nærmer seg og som vanlig dukker det opp en mengde statistikk på sykkelsesongens hendelser og aktører, og ikke minst dertilhørende analyse av varierende kvalitet. Sykkelblogg vil ikke være noe dårligere og bidrar med en uhøytidelig kvalitativ analyse.

Man kan lese om de mest-vinnende rytterene (Gilbert, Sagan og Kittel), hvilke lag som hadde flest seiere (HTC, Sky og RadioShack), samt hvilke nasjoner som var mest suksessrike (Italia, Frankrike og Spania).

En statistikk som Sykkelblogg har sett litt nærmere på er hvilket lag som hadde flest ulike ryttere på pallen i 2011. Ut i fra slike data kan man spekulere i flere korrelasjoner og teste ut ulike hypoteser – som f.eks:

1. Sør -og øst-europeiske lag (som Lampre, Astana osv.) er gjerne mer totalitære enn de nyere, mer anglofile lagene (som SKY, HTC og Garmin osv.)
2. Lagene med antatt høy kvalitet vil ha pallplasseringer fra flere ulike ryttere enn lag med antatt lav kvalitet.
3. Lag med en tydelig multi-nasjonal profil vil ha pallplasseringer fra flere ulike ryttere enn lag med en mer homogen profil mtp nasjonalitet.

Dataene, som kun gjelder de 18 World Tour-lagene for 2011, er hentet fra det kjente sykkelnettstedet Cycling Quotient.

Tar vi for oss den første hypotesen – at sør -og øst-europeiske lag er gjerne mer totalitære enn de nyere, mer anglofile lagene – finner vi litt støtte for dette i dataene. Med totalitære mener vi at strukturen i laget er sterkt hierarkisk og/eller at man rendyrker en sterk leder fremfor kollektivet. Astana vil være det ideelle eksempelet for denne kategorien. Dataene viser at 4 av 6 (Astana, Katusha, Movistar, Euskaltel, Lampre og Liquigas) lag i denne kategorien scorer under gjennomsnittsveriden (50,1%) – særlig Astana og Euskaltel har lave verdier med henholdsvis 39,4 -og 36 %. Men verdiene til BMC (33,3) og Katusha (59,4) bryter med logikken i hypotesen, likevel er jeg tilbøyelig til å tilskrive kvaliteten i de to lagene som årsak til avviket. Men det antyder sterkt at «kvalitet», snarere enn «kultur», forklarer hvorfor noen lag har høyere spredning hva gjelder pallplasseringer enn andre. På den annen side har lag basert utenfor sør -og øst-europa gjennomgående høy spredning (sett bort i fra OmegaPharma og BMC).

Sammenhengen mellom kvalitet og spredning virker sterk. Selv om lagene AG2R og Vacansoleil scorer over gjennomsnittet. Med all respekt, er vel det noe overraskende.Dog har begge lag nokså få antall seire i 2011, hverken AG2R eller Vacansoleil er topp 10 i på den rankingen. Men lag som Euskaltel og OmegaPharma er vel gjerne litt mer hetrogene mtp kvalitet. Kvalitet-variabelen vil også virke sammen med kultur-variabelen i disse to tilfellene – to eldre lag myntet på tradisjonelt hierarki.

Hypotesen om nasjonalitet er basert på at lag med mange forskjellige nasjonaliteter (spesielt de utenfor sykkelsportens tradisjonelle land: Belgia, Nederland, Frankrike, Spania, Italia og Sveits) ofte har beveget seg bort i fra tradisjonelle verdier, som f.eks strengt hierarki, nettopp fordi de er eksponert for et større antall og nye verdier. Funnene tyder på at en slik hypotese kan ha noe for seg, når multi-nasjonale lag som HTC, RadioShack og SKY (og til dels Leopard-Trek) scorer godt over gjennomsnittet. Gitt at laget har kvaliteten vil en høy grad av multi-nasjonalitet gjerne gi større spredning av ryttere som havner på pallen i løpet av året. OmegaParma er et veldig belgisk lag, som hadde mange pallplasseringer i 2011, men relativ lav spredning. Likevel finnes det ikke et tydelig mønster i dataene som gjør at variabelen har noen stor forklaringskraft.

Ganske interessante data som gir grunnlag for mange aritge hypoteser, uten at vi kan trekke de altfor store sluttningene. Men gjerne et utgangspunkt for å vurdere kvaliteten og kulturen som råder i World-Tour lagene.

Innspill til «analysen» mottas med glede i kommentarfeltet.