Du husker kanskje historien om det innbilte profflaget Rectus Femoris som syklet fra Lillehammer til Oslo under Styrkeprøven? Om ikke så fikk du nettopp en lenke til historien. Nå er uansett ikke dette en huskelek. Poenget er at laget fikk blod på tann etter en høvelig ålreit gjennomføring i styrkeprøven og tok fatt på sitt andre organiserte ritt i helga. Denne gangen bar det fra Lom til Sogndal i det som populært kalles Sognefjellrittet.

Laget

Fire av rytterne fra Eidsvolls nye stjernelag stilte til start med en forventningsfull sportsdirektør.

Bjørnar

Til tross for hva ansiktsuttrykket tilsier. Bjørnar er lagets antatt sterkeste rytter og fungerte som hjelmkameramann og road captain under Lillehammer – Oslo. Sykler til daglig for KSI sykkel og har tidligere hatt Thor Hushovd som hjelperytter under Bukkene bruse. Storfavoritt i forkant av Sognefjellsrittet.

Tore

Rutinert klatrer og kjentmann i Sognefjellet og omegn, med hytte i Bøverdalen. Han blir ikke kalt le grimpeur for ingenting. Den lette dansingen opp fjellsiden kan til forveksling minne om el pistolero. Det ble imidlertid ikke konsumert noe biff kvelden før rittet, så dette er ekte vare. Det iskalde ansiktsuttrykket sier alt. Barneritt!

Frank

Frank, også kjent som co-blogger Grjotheim. En lett allrounder og lagets prima donna med permanent sideskill uansett anstrengelse. Noe mindre basistrening enn de øvrige grunnet fokus på utdannelse, men smiler selvsagt til fotografen til tross for at han kjemper opp den hardeste stigningen.

Jon Arve

Undertegnede har en kroppsbygning som egner seg bedre i de flatere rittene. Aller helst i nedoverbakke. Har spesialisert seg på å spurte på kommuneskilt og er den på laget med flest kommunepoeng. Ansiktsuttrykket ljuger heller ikke her. Har det langt fra behagelig opp den siste kneika til Sognefjellet. Heldigvis har jeg beholdt glimtet i øyet.

Lars

Lagets sportsdirektør og primus motor. Høyt respektert blant Norges ypperste langere. Men ikke tro at det er noen kjære mor. Sistemann over fjellet får kjenne hvorfor han har fokusert på å trene biceps.

Målsetningen

Lagmålsetning må sies å være underordnet de individuelle målsetningene i dette rittet. Sportsdirektør Lars hadde et ønske om å se rytterne sine blant de 10 beste i klassen M20-29. For undertegnede og co-blogger Grjotheims del innebar det å sykle en drøy time raskere enn i 2010 (ned mot 4:30). Tores målsetning var en bevart hemmelighet, men etter 2 gjennomføringer av Jotunheimen rundt var dette å anse som en kosetur for hans del. Bjørnar ønsket å hevde seg i teten og henge på så lenge som mulig. Målsetningen hans varierte fra dag til dag og lynne under den siste ukes forberedelser. La oss si topp 20 for å sørge for en happy ending.

Forberedelsene

Når man skal på ritt er det viktig å ankomme stedet så profesjonelt som mulig. Vi valgte derfor å sette alle syklene på bilen til sportsdirektør Lars til tross for at vi hadde kapasitet til å fordele dem. Klistremerker er en selvfølge så vi sørget for å la lagnavnet pryde bilen fra Eidsvoll til Lom.

Fredag kveld ble hovedsaklig en transportetappe. Før vi fant køya litt for sent satte vi til livs et måltid bestående pasta og kjøttdeig. Nesten som storoksen fra Grimstad ville gjort det.

Rittdagen

Lørdag morgen og rittdag. Etter å ha kommet oss opp fra loppekassene var det på tide med en liten trilletur for å konstatere at alle hadde ujusterte gir, tørre kjeder og det som verre er. Det var bare å iverksette operasjon nødmekking.

Rittet

Vi stilte spente til start kl 13:00 og kom oss av gårde godt posisjonert i hovedfeltet – langt fremme. Kaggestads formaninger hadde festet seg til hjernebarken. «Foran skjer det færrest uhell. Vær klar over det!» Og Johan tar jo ikke feil. Lyden av karbon som traff asfalt ga oss et støkk minst to ganger. Heldigvis bak oss. Etter smell nummer to var plutselig Tore og Frank bakerst i feltet. Vi hadde effektivt ristet av oss 100 konkurrenter. Takk, Johan!

Etter at par mil begynte kjøret og feltet pulveriserte seg. Det gjorde Rectus Femoris også. Bjørnar klarte å klamre seg til feltet lengst og fikk en luke ned til Tore og undertegnede som ble kjørende solo duo opp fjellet. Frank tok på seg jobben som lanterne rouge noen få minutter bak duoen. Og slik syklet vi fra start til slutt uten de helt store høydepunktene (med unntak av Sognefjellet). På tide med bilder!

Etter den kritiske langingen før Sognefjellet er det kort vei til Sognefjellshytta. Har har man gjort unna 50 av 137 km. Rent ytelsesmessig er man likevel godt over halvveis og turen herfra til mål er som en fest å regne i forhold.

Mål og resultater

Samtlige rectusryttere kom i mål til en anstendig tid. Her skulle vi selvsagt hatt målfoto, men siden dette ikke har latt seg oppdrive må vi rett og slett be deg om å lukke øynene og se for deg 4 kjekke lykkelige menn i rosa lycra. Flott?

Undertegnede og co-blogger Grjotheim klarte å forbedre tida fra i fjor med over én time. Dessverre holdt det ikke til topp 10 i egen klasse. Undertegnede klarte å karre seg til plass nr 11. Så nært, men akk så fjernt. Men det blei langt fra krise. Blant de 296 påmeldte fikk vi følgende plasseringer og tider.

• Nr 21 Bjørnar 4:19:20
• Nr 41 Jon Arve 4:38:34
• Nr 44 Tore 4:38:39
• Nr 64 Frank 4:49:32

Selv om det nok vil være å ta seg vann over hodet er det meget fristende å love at vi skal ha ryttere blant de 10 beste i 2012. Dette innebærer at Bjørnar må bruke et kvarter mindre. Når det gjelder oss andre må det nok et mirakel til. Kanskje blir vi nødt til å ofre oss for Bjørnar. Sykling er jo tross alt lagidrett. Vær klar over det!

Oppdatering

Etter å ha publisert innlegget og bedt min bedre halvdel lese korrektur fikk jeg en durabelig overhøvling. Det manglet åpenbart en del vesentlig informasjon her.

• Eminent fotograf: Bente – undertegnedes bedre halvdel
• De spreke damene på det siste bilde er Ellen og Linn som gjør en formidabel jobb med å lange.
• Samtlige av jentene (Anne Maren også!) jobbet over evne for å tilrettelegge slik at dette ble et perfekt ritt. Mat, oppvartning og huslig arbeid på hytta.