Lørdag gikk Styrkeprøven av stabelen. Undertegnede og co-blogger Grjotheim stilte til start på Lillehammer i drakten til det innbilte profflaget Rectus Femoris samt hjelperyttere fra KSI Sykkel, Eidsvoll Sykkelklubb og støtteapparat fra Team Sykkelblogg. Målsetningen var 5 timer og 30 minutter, stemningen var høy før startskuddet gikk og alle var skjønt enige om dagens taktikk. Starte rolig, få noen andre til å dra og øke etterhvert som vi var blitt varme.

Startskuddet gikk og taktikken fungerte utmerket. I omtrent 10 minutter. Straks motorsykkelen som styrte tempoet i starten var ute syne var taktikken ute av sinn. Taktskiftet var et faktum og laget kjørte på som vårkåte okser som nettopp hadde sluppet ut på beite. Og slik gikk det villt for seg de første 30 kilometerne inntil vi effektivt hadde klart å kjøre blå lepper og skyhøy puls på co-blogger Grjotheim.

Det ble et vemodig farvel med Grjotheim på Moelv som sa han kom til å bryte. Vi skjønte etterhvert at det bare var en bløff for å få oss på avstand. Etter å ha fått ned pulsen fra 90% den første timen skal nemlig ansiktsfargen hans ha normalisert seg og Grjotheim syklet til slutt inn på en svært akseptabel tid. Kun 15 minutter bak målsetningen.

For resten av oss gikk turen fra Moelv til Hamar uten store høydepunkter. Vi kjørte inn og passerte en del puljer, mottok kjeft fra diverse mosjonistlag som ikke tok det sporty å bli passert og tok til oss den høye stemningen fra publikum gjennom Brummunddal og Hamar.

På Stange skulle vi få vår første skikkelige langing. Lagkaptein Rud tok byrden med å bære hjelmkamera og fanget seansen på film.

Langingen kort oppsummert (i tilfelle du gikk glipp av noen detaljer)

• Vi ankommer langesonen og det diskuteres om det faktisk er våre langere. Kapteinen slår fast at det er det. Og han har selvfølgelig helt rett.
• Vi begynner å kaste tomme flasker.
• Mora til langer 2, Truls, vifter iherdig med det italienske flagget.
• Jon fra KSI Sykkel ankommer først og mottar en pose fra langer 1, Lars.
• Kaptein Rud gjør seg klar for å få overlevert pose fra langer 2, mens en person prøver for harde livet å unngå flaskene som suser gjennom lufta helt til høyre i bildet.
• Langer 2s søster filmer/fotograferer det hele fra parkeringsplassen.
• Kaptein Rud sliter med å få posen over hodet uten å vikle den inn i hjelmkameraet og sier til en rytter fra Atea at han føler seg som en sherpa.
• Kaptein Rud finner ei flaske til Erik fra Eidsvoll sykkelklubb i posen og fomler noe i det han forsøker å plassere den i Eriks toer. Til slutt lykkes han.
• Langingen er i grove trekk over.

Vi sykler videre

Etter langingen ble det et øyeblikk fare for massevelt i det en av rytterne våre får øye på en hundrelapp i veibanen. Heldigvis klarte han å styre seg og vi slapp unna med skrekken.

Videre gikk turen mot Minnesund forholdsvis knirkefritt og vi fikk etterhvert bra dreis på rulla.

Co-blogger Grjotheims fetter får oppmuntrende ord fra Kaptein Rud i det han passerer. Som siste Grjotheim i feltet gjelder det å forsvare familienavnets ære.

Gjennom Eidsvoll gikk lagmoralen og farta noe ned og en del av rytterne begynte å kjenne kjøret og hjemlengselen i det de fikk et glimt av riksbygningen i sola.

Det hører også med til historien at lagkaptein Rud vurderte å foreta en amputasjon rett under haka da vi passerte Jessheim. Etter 150 kilometer med hjelmkamera på hodet begynte nakken å stivne til. Jeg rakk heldigvis å bryte inn før amputasjonen fant sted og klipset kameraet av hjelmen.

Avklipsingen av kamera så ut til å gjøre susen og fra Kløfta til Oslo gikk det fort. Det ble en liten splitting av gruppa etter en ukoordinert forbikjøring i Frognerbakken, men samtlige passerte målstreken godt innenfor målsetningen. Første offisielle målpassering skjedde 5 timer og 6 minutter etter start og gruppe to kom inn få minutter senere. Meget bra laginnsats!

Takk til ryttere, hjelpemannskap og publikum for et alle tiders ritt i helga! Håper alle kan stille igjen neste år og at noen kan stille som djevel på Råholt.