TV2s tvprogram for sykkel i 2012

Fjernsynsapparat

TV2 satser i 2012 mer på sykkel enn noen gang. Tipp topp for oss som liker å se sykkel på fjernsynsapparatet med Paasche og Kaggestad som kommentatorer. Nytt av året er at det blir vist flere norske ritt enn i fjor. Høydepunktet blir etapperittet Tour of Norway som blir sendt direkte i mai. Programmet er ikke 100% spikret, men her er en foreløpig sendeplan. TV2 forhandler om rettighetene til enda flere ritt – vær klar over det!

Februar:
Tour of Qatar – 5. til 10. februar på TV 2 SPORT
Tour of Oman – 14. til 19. februar på TV 2 SPORT (i opptak)

Mars:
Strade Bianche – 3. mars på TV 2 SPORT
Paris – Nice – 4. til 11. mars på TV 2 Zebra
Tirreno – Adratico – 7. til 13. mars på TV 2 Zebra
Milano – SanRemo – 17. mars på TV 2
Criterium International – 25. mars på TV 2 SPORT

April:
Flandern rundt – 1. april på TV 2
Amstel Gold Race – 15. april på TV 2 SPORT
Paris – Roubaix – 8. april på TV 2
La Fleche Wallone – 18. april på TV 2 Zebra
Liege – Bastogne – Liege – 22.april på TV 2 Zebra
Tour de Romandie – 24. til 29. april på TV 2 SPORT
NC rundbane og landevei – 30. april på TV 2 Zebra

Mai:
Giro d’Italia – 5. til 27. mai på TV 2 Zebra
Rogaland GP – 13. mai på TV 2
Glava Tour of Norway – 16. til 20. mai på TV 2
Terrengsykkelmaraton – 21. mai på TV 2 Zebra

Juni:
Criterium du Dauphine – 3. til 10. juni på TV 2 Zebra
Tour de Suisse – 9. til 17. juni på TV 2 SPORT
NM BMX Rundbane – 17. juni på TV 2
BMX NM Aremark – 18. juni på TV 2 Zebra
NM gateritt Bergen – 22. juni på TV 2 Zebra
NM, landevei, fellesstart – 24. juni på TV 2

Juli:
Tour de France – 30. juni til 22. juli på TV 2
NM rundbane Halden – 9. juli på TV 2 Zebra
NM maraton Birkenes 30. juli på TV 2 Zebra

August:
NC Trondheim – 13. august på TV 2 Zebra
Oslo Grand Prix – 14. august på TV 2
Vuelta a España – 18. august til 9. september på TV 2 Zebra
NC rundbane Rogaland – 20. august på TV 2 Zebra

September:
BMX WC Utfor Hafjell – 16. september på TV 2 Zebra
Giro di Lombardia – 29. september på TV 2 Zebra

Oktober:
NC MTB Hønefoss – 1. oktober på TV 2 Zebra
Paris-Tours – 7. oktober på TV 2 Zebra
WC sykkelcross – 29. oktober på TV 2 Zebra

Motivasjon: En dialog mellom Herr Komfort og Herr HTFU

Forleden uke kjørte undetegnede watt-test for å måle progresjon. Opptur!

Det er bare ett problem med opptur på watt-test. Akkurat som dagen derpå etter ei god kule med noe godt i glasset må man lide seg gjennom terskeløkter med hardere intervaller.

Etter to drag på henholdsvis 20 og 10 minutter kunne følgende dialog mellom Herr Komfort og Herr HTFU registreres i undertegnedes kalott.

Herr HTFU: 3 x 5 harde minutter igjen. Kjør på!

Start på drag 1

Herr Komfort: Husk at dette er første økt med nytt program. Det kan hende det holder med 3×3 minutter. Vi kan øke neste gang.
Herr HTFU: Ikke hør på Herr Komfort. HTFU! Vi kjører 5 minutter som planlagt.
Herr Komfort: Sånn, 3 minutter og stopp. Det holder denne gangen.
Herr HTFU: Pingle. Da kjører vi i alle fall 4 x 3 minutter.

Start drag 2

Herr HTFU: 1 minutt ferdig. Dette går strålende.
Herr Komfort: Nå er du sliten. Husk at du spilte squash i går og er støl. Du behøver ikke ha det så vondt hvis du ikke vil.
Herr HTFU: Kjør på, kjør på!
Herr Komfort: Straks 3 minutter. Kjenner du hvor vondt det er? Vi gidder ikke 4 drag i dag. 3 er godt nok.

Start drag 3

Herr HTFU: Nest siste drag. Dette klarer du! Tål litt smerte nå så får du det enda bedre når du er ferdig.
Herr Komfort:
 3 minutter. Dette var tungt. Vi sier oss ferdige for i dag. Bra levert!
Herr HTFU: Ta deg sammen. Vi forbereder oss på ett drag til. Drikk litt vann.

Start drag 4

Herr HTFU: Nå gir du alt!
Herr Komfort: 1 minutt er passert. Alarm! Du trenger ikke å fullføre dette draget. Pulsen øker ikke. Dette er en dårlig dag å presse seg på. Vi sier oss ferdig!

Kaputt! Herr Komfort vant i dag. Med en gang føles det riktig, men etter et minutt når du har samlet deg igjen føles det som et nederlag. Kroppen var sterk nok, men ikke hodet. Hva gjør du på tøffe dager? Har du noen tips som gjør det enklere for Herr HTFU å seire?

Tom Boonen sitt nye lag

I NYE FARGER:

Da Tom Boonen tok det virkelig steget inn i proffenes rekker, var han en etterlengtet, ny superstjerne for den alltid sjåvinistiske belgiske fansen. Med sitt gudsbegavende talent og hjertesmeltende utseende ble Boonen fort en hit i det profesjonelle sykkelsirkuset.

Siden den gang har Tornado Tom vunnet det meste (bortsett fra Milan-SanRemo) av det en rytter av hans egenskaper kan vinne. I 2005 ble Boonen den eneste rytteren til å ha vunnet Flandern Rundt, Paris-Roubaix og VM i en og samme sesong. Et makeløs prestasjon, ikke en gang mestret av den store, Eddy Merckx. Men etter to magre sesonger preget av skader og kontrovers er spørsmålet om Boonen fortsatt kan innfri forventningene.

Kanskje er endrede omgivelser og nye ideer er det som skal til for at Tom Boonen igjen skal bestige sykkelsportens mest prestisjefylte podium?

Selv om 2011 var et utilfredstillende år etter den gylne Boonen-standard, var det også et viktig år, hvor QuickStep kapteinen holdt hode over vannet i møte med uvanlig mye uflask og motgang. Selv ikke på sitt beste beviste Tom at han kan slå fra seg i en viktig sprint ved å vinne semi-klassikeren Gent-Wevelgem, og med et 100 % rehabilitert kne tyder mye på at belgieren blir igjen farlig i de største rittene på våren.

Med nyvunnet selvtillit til sin egen fysiske form vil Tom Boonen anno 2012 også befinne seg i ganske nye, kanskje gunstige, omgivelser. Teamsjef Patrick Lefevere, som en av de mest aktive på overgangsmarkedet, har gitt det gamle QuickStep-laget en ny og mer moderne fremtoning.

Den umiskjennelige, mørkeblå QuickStep-drakten er blitt en nyanse lysere. Også økonomisk går Patrick Leveferes lag en lysere tid i møte, med et realistisk håp om at de overlevende fra HTC-havariet vil slå ut i full blomst under hans ny-reformerte regimet.

For med nytt mannskap kommer nye ideer. Brian Holm er kommet hjem til Belgia, hvor han signerte sin første proffkontrakt for 27 år siden med laget Roland. Den gang som hjelperytter, en kategori den tidligere danske mesteren vil se mindre av på OmegaParma-QuickStep (OPQS). Holm vil nemlig skape flere vinnere, i et lag som de siste årene har lidd under avhengigheten til en rytter – Tom Boonen. Én svale gjør ingen sommer heter det, noe OPQS åpenbart tar mer på alvor i 2012.

HTC-Highroads resultater fra de siste årene vitner om at laget, kombinert med solide ferdigheter, hadde en spesiell og utradisjonell lagkultur. Ifjor hadde hele 63% av laget en eller flere pallplasseringen, hvilket er 13% over gjennomsnittet i World Touren. Under ledelsen av Bob Stapleton var Brian Holm del av et team som, kanskje mer enn noe annet lag før dem, jobbet usedvanlig vitenskaplig og detaljorientert med rytterne som individer, uten at det kollektive ble skadelidende. En tilnærming flere lag adopterer.

Mye tyder på den gamle belgiske storheten nå tenker nytt og innovativt. Rundt Universitetet i Leuven skal Leveferes lag, med pengesekken og engasjementet til Zdenek Bakala, etablere et akademi for forskning og prestasjonsutvikling. Akademiet, som vil være over 1000 kvadratmeter, skal etter planen starte opp i 2013.

Indviduell oppfølging innenfor sterke kollektive rammer er ganske sikkert en filosofi som Holm bringer med seg til QPQS, når han skal skape flere vinnere på laget. En oppskrift som vil passe Tom Boonen spesielt godt, som i søken etter gammel storhet, trenger noen å dele rampelyset med.

Tour Down Under 2012 – etappe 1

Mens André Greipel spurtet inn til seier på første etappe av Tour Down Under hvilte Edvald Boasson Hagen på laurbærene. I morgen kjører imidlertid Team Sky for Rudsbygdingen på den noe tyngre etappen fra Lobethal til Stirling.

Gjennomgang av etappeprofiler

Om du vil vite mer om Tour Down Under gir rittmester Mike Turtur deg en gjennomgang her:

Rittkalender for 2012

Sykkelsesongen er i gang for proffrytterne med Tour Down Under som starter 17. januar. Etapperittet er viktig for lagene som vil hevde seg under vårklassikerne. Hvorfor? Dette er første mulighet til å skaffe seg World Tour-poeng. Og disse er viktige ettersom de bestemmer rekkefølgen på servicebilene. Å ha servicebiler som kan være raskt på pletten er for eksempel viktig dersom man punkterer på brosteinene i Arenberg-skogen under Paris Roubaix.

Som oppvarming til årets første ritt målte en del av verdens beste syklister i dag krefter under kriteriumsrittet Down Under Classic. Tjuvstarten på sesongdebuten skulle vise seg å holde til en andreplass for en viss Rudsbygding. Lovende! Her er den siste kilometeren.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=-ExW0MVZRPk

Men så til poenget. Hvis du ønsker full oversikt over sesongens rittkalender har The Inner Ring laget en alle tiders kalender med World Tour-ritt. Kalenderen finnes også som.ics-fil som gjør at du enkelt kan legge den til digitalt på mobilen eller EDB-maskinen din.

Lærdom down under

LANCE-EFFEKTEN: Legenden Lance Armstrong har hatt mye å si for Tour Down Unders utvikling (Foto: Aman Sharma/AP)

Før vi ser noe til hestehoven og sanglerka, dukker Santos Tour Down Under (TDU) opp, som årets første World Tour-ritt på kalenderen, for å vekke oss ut av vinterdvalen. Og de som følger med fra år til år, merker nok at arrangementet vokser. For det som i dag er Australias aller største sykkelritt har faktisk de siste årene opplevd en formidabel vekst.

Etableringen av sykkelritt utenfor de tradisjonelle, europeiske landene er viktig for sportens fremtid, og TDU-arrangørene har hatt en fruktbar kombinasjon av både dyktighet og flaks når de etterhvert har skapt et levedyktig produkt rundt Adelaide.

Sentralt ved denne kombinasjonen har Lance Armstrong vært – sykkelsportens mest gjenkjennelige ansikt og derfor største merkevare (sammen med Tour de France). Nøkkeltall knyttet til dette sesonginnledende rittet hentet hos regionale myndigheter, viser hvordan arrangementet har eksplodert de siste årene – mye takket Armstrongs mye omtalte come back til det profesjonelle sirkuset i 2009. Etter å ha vært borte siden 2005 gjorde Lance TDU til sitt første ritt i det som ble epilogen av hans suksessrike karriere.

Tabellen indikerer hvor gunstig forholdet mellom Lance og TDU har vært de siste årene, som også har skapt en viss kjærlighet mellom Livestrong-grunderen og folket i og rundt Adeleide. The American fant seg virkelig til rette down under, både økonomisk og emosjonelt, hvilket har vært usedvanlig fordelaktig for TDU-arrangørene og lokale myndigheter, såvel som Lance Armstrong selv.

Etter at TDU ble tildelt status som Pro Tour (nå kalt World Tour) i september 2007 har altså de fleste nøkkeltall pekt mot skyene for de australske arrangørene som (sammen med UCI) har all grunn til å være fornøyd med rittets utvikling. Nylig kunne rittdirektør Mike Turtur melde om en TV-avtale med giganten ASO

Ut i fra den australske erfaringen tyder mye på at tildeling av World Tour-status (sammen med UCI mye omtalte poengsystem) er et viktig grep hva gjelder å globalisere sykkelsporten, fordi det medbringer deltakelse fra de beste lagene og deres ryttere. Men ikke alle deler en slik oppfatning.

Noen av de mindre australske lagene mener snarere at rittets suksess ikke gagner australsk sykkelsport slik den burde, fordi man ikke i tilstrekkelig grad finner plass til de lokale lagene. Riktignok, som del av World Tour-kalanderen, legges det visse begrensninger på hvilke lag TDU-arrangørene kan invitere til å delta, men kritikken har en vesentlig universell gyldighet ved seg.

Generelt sett, hvis nyetablerte ritt skal overleve og samtidig skape økt interesse utenfor Europa, er man avhengig av å bruke, samle, engasjere og mobilisere de lokale kreftene som allerede finnes. Hvis man skal ta kritikken fra de mindre lagene alvorlig, virker den å understreke at målet om å skape et kommersielt, levedyktig sykkelritt, kanskje ikke alltid er forenlig med å bygge opp de mindre lagene. Slik sett kan en forhastet tildeling av World Tour-status ikke bare innebære økt kommersiell verdi, men også en mulig forsømmelse av de kreftene som kan være en essensiell del av rittets fundament.

Bevisstheten rundt denne potensielle konflikten er viktig hvis UCIs globalisering av sporten skal gi bærekraftige resultater. TDU, som et usedvanlig beleilig sted for rytterne å åpne sesongen, er nok et spesielt tilfelle hvor spenningen mellom lokale krefter og kommersielle krefter ikke har slått fullt ut. Men hva gjelder ritt som Tour of Beijing, som ikke har fått lov til å vokse på en naturlig måte, er nok dette en mer aktuell problemstilling.

Blir ikke mer wild enn dette: Team NetApp til Giroen!

Lurer Michele Acquarone seg selv når han og seleksjonskomiteen inviterer Team NetApp til årets Giro d’Italia?

ENGASJERT: Michele Acquarone snakker med lidenskap om Giroen (Foto: Ole Frederiksen)

Offentliggjøringen av de fire wild card-lagene i årets Giro d’Italia er interessant lesning, spesielt for dem som har latt seg begeistre av Giro-ledelsen forholdsvis nye og offensive kommunikasjonsstrategi. For mye tyder på at gårdagens offentliggjøring må sees i lys av RCS’ nye vektlegging av åpenhet og kommunikasjon. Det blåser virkelig frisk vind gjennom kontorene til RCS Sport om dagen, etter at Michele Aquarone hatt tar over etter Angelo Zomegnan.

Ønsket fra Aquarone var at de skulle være innovative og demokratisk i seleksjonsprosessen. Med det i tankene ville avgjørelsen fokusere på søkerlagenes etiske og sportslige profil, men også hvordan laget promoterer seg selv, deres eventuelle deltakelse i rittet og måten man kommuniserer med fansen. Alt dette, samtidig som seleksjonskomiteen ivaretar rittets tradisjoner, med tanke på gamle helter og italiensk tilstedeværelse. Med Acquarone viser Giroen at de ønsker å tenke nytt, og har derfor flere tanker i hode når de inviterer lag til å delta.

Men mye kan tyde på at komiteen har bommet med vektingen av de ulike kriteriene, og gjerne glemt hvordan de noen ganger har en forsterkende effekt i forhold til hverandre.

Sett bort fra den litt svevende (men selvfølgelig beundringsverdige filosofien Acquraone forfekter) hadde seleksjonskomiteen praktisk sett en rekke kvoter de måtte fulle opp, ved hjelp av de fire wild card-plassene.

Likevel var mange sjokkert over at et såpass sterkt lag som Acqua & Sapone var utelatt, og likefullt overrasket over at lille Team NetApp var brakt med i det gode selskap. Jeg var definitivt en av dem som underer seg over valget. Hvorfor landet man på Team NetApp?

Satt på spissen kan man si at det mest spennende med det tyske pro-kontinentallaget er den kontroversielle barten til Steven Cozza. Sportslig sett er det derfor oppsiktsvekkende at Team NetApp får innpass i et såpass krevende og prestigefullt ritt. Laget hadde et temmelig magert fjorår resultatmessig. Slovenske Blaž Jarcs etappeseier i Tour of Gallipolli var deres eneste seier.

Derfor er det ingen grunn til å dvele ved lagets sportslige kapital, for den er ikke bedre enn at deler av laget kommer helskinnet til Milano – muligens med en topp 30 plassering i sammendraget og en rekke topp 10 sprintplasseringen i bagasjen.

I besultningen er nok de økonomiske og politiske kriteriene veiet tyngre enn de sportslige. Økonomisk fordi et rent tysk lag potensielt når ut til et større, mer kjøpekraftig marked, mer så enn f.eks Colombia Coldeportes – det mer romantiske alternativet blant søkerlagene. Sånt sett er seleksjonen av Team NetApp en sårt trengt håndsrekning til tysk sykkelsport. Også, til tross for å være et nokså nytt lag, er NetApp relativt avansert hva gjelder kommunikasjon og bruken av sosiale medier – hvilket er faktorer som åpenbart veier tungt hos Acquarone-regimet.

Her stiller Team NetApp sterkere enn f.eks Acqua&Sapone, som i tillegg har en rekke ryttere med en mørk, dopingfortid. Dog svakere sportslig sett, er Team NetApp et friskere, mer innovativt og moderne lag med ambisjoner, ikke bare for seg selv, men også for en sport som må ta i bruk alle eksponeringsmuligheter hvis den skal fortsette å vokse.
Likevel er ikke Team NetApp alene om disse ambisjonene.

Dermed kunne seleksjonskommisjonen fort landet på et like godt valg med Project 1t4i eller Team Type1 hva gjelder de etiske og økonomiske kriteriene, men som begge er bedre utrustet på den sportslige fronten. Samtidig som begge lag appellerer til gunstige markeder, har de også (spesielt 1t4i) den sportslige kapasiteten til forsterke sin egen og rittes eksponeringskraft.

For uansett hvor mange videoer man legger ut på Youtube om hvordan gutta har det på hotellrommet, skaper man heller lite publisitet uten sportslige resultater.
La oss håpe Team NetApp (og i første rekke Leopold König) overpresterer – ellers må man konstatere det første feilskjæret fra en ellers positiv og innovativ Acquarone.

Som en avsluttende kuriositet kan vi ta med at NetApp leverer dataløsninger til nettopp RCS – arrangøren bak Giro d’Italia.

Stakkars Andy Schleck

HVOR ER FRANK? Andy går sjeldent noe sted uten storebror (Foto: Reuters).

Allerede før sesongen er noenlunde i gang hagler kritikken og ytringer om mistro rundt hodet på Andy Schleck. Er all støyen rettet mot Tour de Frances 2. mann de tre siste årene misplassert og umusikalsk, eller treffer Bjarne Riis spikeren på hode når han sår tvil rundt Andy Schlecks mentale kapasitet?

Nye lagkamerater i RadioShack-Nissan, Chris Horner og Andreas Klöden, har begge uttalt seg om hva Andy Schleck må gjøre annerledes i 2012 – hvis den evige toer, yngstebror Schleck skal ha mulighet til til å stå øverst på pallen i Tour de France. Mest presis i sitt budskap var kanskje rutinerte Klödi, som selv har to 2. plasser fra Tour-en, når han sier at Schleck-brødrene må etablere et fungerende hierarki mellom seg – ellers vil ingen av dem vinne. Spørsmålet om delt lederskap vil utvilsomt være det store temaet også i andre lag.

Lagkamerat og kommende road-captain Kløden vil altså brødrealliansens egalitet til livs. Fusjonen som i utgangspunktet skulle være deres store forse og komparative fortinn vis-à-vis konkurrentene, har paradoksalt nok blitt et handikap. I sommer døpte italienske kommentatorer Andy Schleck torcicollo (stiv nakke), alltid på jakt etter storebror Franks posisjon i feltet – en freudiansk tvangsforbindelse, støpt fast i underbevissthetens grunnmur.

Tilliten mellom dem er selvsagt beundringsverdig og kanskje uten sidestykke i den profesjonelle peloton, men effekten av den på landeveien bryter med sportens logikk – det kan bare være én vinner (også blant ”tvillinger”).

Andy Schleck er ikke bare en romantisk, familiekjær mann (Andy bor bare 300 meter unna både foreldrene sine og Frank hjemme i Luxembourg), han er også en ektefødt idealist hva gjelder sin sport. Fast i troen nekter yngstebror Schleck å si fra seg rollen på sykkelsportens hovedscene, og sedvanlig nok, i takt med sin ubegrensede amorøsitet for La Grande Boucle, ønsker Andy igjen at navnet hans pryder rollelisten i julimåned. Det eksklusive fokuset på Tour-en er selvsagt et salg i ansiktet for sportens tradisjonalister; en arrogant, ahistorisk holding etter deres begreper, med opphav hos den hissige, men usannsynlig talentfulle amerikaneren Greg LeMond (hvis man ser bort i fra klatre-kunstneren Lucien van Impe, som hvert år fokuserte utelukkende på klatrekonkurransen) – og videre perfeksjonert av Lance Armstrong. På samme måte som Lance, er det for Andy: ”C’est le Tour où j’ai pris le plus de plaisir”: det er Tour-en som gir han mest glede.

Et skår i denne gleden er nok at Proudhomme og Pescheux har lagt opp til nesten 100km tempo denne gangen, til forskjell fra i fjor da andelen var historisk lav. Videre skuffende må det være for Schleck-leiren, nå riktignok omkranset av talent og rutine i sitt nye RadioShack ”Datsun”, at Andy taper omtrent 1,6 sekunder pr km til erkerivalen Alberto Contador på en tempo (basert på resultater fra tempo og prolog siden 2009 i TdF-sammenheng). Schleck-brødrene kan håpe CAS ber Contador holde seg hjemme i sommer, men likevel lirker temposterke ryttere som Cadel Evans, Bradley Wiggins og kanskje også Denis Menchov – the russian comrade som endelig har funnet veien hjem til moderlandet.

Under regimet til Johan Bruyneel tyder lite på at Andy Schleck skal forlate den amerikanske tilnærmingen hva gjelder sesongopplegget. Kanskje mer sannsynlig er det at et klarere og helt nødvendig hierarki blir etablert blant Schleckene. Bryuneel har en fantastisk merittliste som teamsjef, men hadde heller dårlige erfaringer med komplekse lederskapsordninger ifjor. Spørsmålet er om Andy er mentalt forberedt på og kynisk nok til å forlate storebror Frank på landeveien – en route Champs-Elysees.